All lyden vi ikke hører: en kvalitativ studie om hørselshemmedes opplevelse av et hørende klasserom

Abstract

Denne masteroppgaven i spesialpedagogikk har som formål å forstå unge døve og hørselshemmedes opplevelse av sosial kontakt og inkludering i et hørende klasserom. Formålet med dette er å skape mer kunnskap om hvordan det er å være en slik elev i et slikt klasserom. Beskrivelsene av disse opplevelsene har kommet frem gjennom en induktiv og flermetodisk datainnsamling. Datainnsamlingen består av intervjuer som i seg selv er basert på observasjoner av et klasserom i en knutepunktskole. Hensikten med det induktive perspektivet er å forholde seg empirinær, med fokus på at det elevene selv sier er deres egne virkeligheter. En slik fremgang er vesentlig for problemstillingen, «Hvordan kan vi forstå unge døves og hørselshemmedes opplevelse av sosial kontakt og inkludering i et hørende klasserom?»

For å gjøre dette ble det gjennomført fire intervjuer, to med hørselshemmede elever, ett gruppeintervju med fem av deres medelever, og et intervju med kontaktlæreren deres. Resultatene beskriver hvordan de hørselshemmede elevene kommuniserer i klasserommet, hvordan de trives og hvilke tanker de har om sitt eget hørselsnivå i møte med hørende elever. I samtlige intervjuer diskuteres mangel på arbeidsro og konsekvensene dette har for elever med hørselshemminger. Disse resultatene er delt opp de fire temaene sosial kontakt, inkludering, klassemiljø og klasseledelse, og identitet. Disse fire temaene er deretter drøftet i perspektivet av aktuell litteratur for å forsøke å danne en forståelse av opplevelsene av å være hørselshemmet i et hørende klasserom.

En konklusjon som er trukket fra denne drøftingen er at støy og uro i klasserommet er et vesentlig hinder for kommunikasjon, og dermed også sosial kontakt og inkludering. Det er ikke mulig å fastslå hva som forårsaker uroen, men det er lagt fokus på at god klasseledelse kan forbedre arbeidsro. En annen konklusjon er at hørselshemming også kan forstås i elevenes egen mening om sin hørselshemming, og at det er problematisk å gjennomføre tiltak dersom eleven ikke mener de har problemer som bør utrettes.

This master’s thesis in special education is directed at gaining understanding of the experiences of the social contact and inclusion of deaf and hearing-impaired adolescent pupils in a mainstream hearing classroom. The goal of this study is to gather knowledge about how it is to be such a pupil in such a classroom. The descriptions of these experiences are gathered through an inductive multi-method data collection process. This data collection consists of interviews that are in themselves based on observations of a classroom in a hub school for hearing impaired pupils at the Norwegian high-school level. The purpose of this inductive perspective is to remain near to the data, focusing on the individual, subjective truths of the hearing-impaired pupils’ experiences. Such an approach is required by the thesis statement of this study, “How can we interpret adolescent deaf and hearing-impaired pupils’ experience of social contact and inclusion in a mainstream hearing classroom”.

In pursuit of this, four interviews were conducted. Two interviews with deaf and hearing-impaired pupils, one group interview with five of their fellow pupils, and one interview with their contact teacher. The results describe how the deaf/hearing-impaired pupils communicate in the classroom, how they thrive, and their opinions of their own hearing loss in relations with their hearing fellow pupils. In all interviews, the lack of peace and quiet is discussed along the consequences this can have for hearing impaired pupils. The results are split into four sections, namely social contact, inclusion, classroom management and classroom environment, and identity. These four sections are discussed with respect to relevant literature with the intention of creating an understanding of being deaf or hearing impaired in a hearing classroom.

One of the conclusions drawn from this discussion is that noise and unrest in the classroom stands as a considerable obstacle for communication, and therefore social contact and inclusion. It cannot be ascertained what causes the unrest, but focus has been directed at ways in which good classroom management can aid in creating a peaceful working environment. Another conclusion is that being hearing impaired can be understood through the respective pupils’ opinion of their own hearing loss, and that it may be questionable to enforce measures if the pupil does not believe they have issues in need of correction.