| dc.description.abstract | Synskunnskap er en tverrfaglig disiplin som spenner over svært mange fagområder med sine tilhørende forskningsmiljøer og tradisjoner. Dette kommer godt til syne i utformingen av nasjonale og internasjonale ytelseskrav i forskrifter og standarder. I denne publikasjonen er det samlet relevant litteratur på tvers av fagområdene, med hovedvekt på synlighet av visuelle kontraster.
Det finnes mange metoder for beregning av visuelle kontraster; Webers luminanskontrast, Michelsons luminanskontrast, Root Mean Square, luminansforholdet og lyshetskontrasten i NCS og RAL. Norge benytter Webers luminanskontrast.
Webers luminanskontrast er den kontrastmetoden som har mest forskningsresultater å vise til, men har store utfordringer ved at den ikke skiller mellom negativ og positiv kontrast, selv om den beviselig ikke hensyntar forskjellen i følsomheten for kontrastens polaritet. Webers luminanskontrast løper fra -1 til uendelig, noe som gir en ikke-lineær skala.
Michelsons luminanskontrast bygger på modulasjon, basert på sinusgitter. Formelen derimot har vist seg å kunne brukes for perseptuell oppfattelse av visuell kontrast uavhengig av polariteten. Skalaen er normalisert til 0 – 1, men er ikke lineær i forhold til perseptuell oppfattelse av lyshet.
Root Mean Square er en metode som kan håndtere flere kontraster samtidig, men vil være for komplisert å bruke i prosjektering av omgivende miljøer. Den brukes først hovedsakelig innen skjermteknologi.
Luminansforholdet mellom maksimum og minimum luminans er kun en egendokumentasjon for fysiske objekter i form av skilter, markeringslys i rømningsveier, osv., og dokumenterer ikke produktenes egenskaper i bruk.
NCS og RAL har sitt opphav i designermiljøene, er laget for å ha perseptuell lineær tilnærming til lyshet og kontraster, samtidig som at de er koplet opp mot synsfysiologi og strålingsfysikk. Det er store fordeler ved å ha lineær skala, fordi sprangene mellom hver stepp er lik. Ulempene med disse to metodene er at de tar utgangspunkt i fargepigmentene i flatene som sammenliknes, uten å ta hensyn til belysningen. Under normale belysningsnivåer er ikke det kritisk, men kontraster kan også skapes av lys i seg selv, og det fanger ikke disse to metodene opp. Det vi hadde trengt er en kombinasjon av egenskapene til Michelsons formel og lyshetskontrasten, men den er ikke enkel å skape.
Et forhold som er lite påaktet er hvor skarp luminansovergangen er mellom to flater, dvs. acutance. Graden av acutance påvirker terskelverdiene for synlighet. Valgene av ytelseskrav må også ivareta normale kontrasttap.
Publikasjonen har ikke noe svar på en opplagt vei å gå for hvilken metode som bør brukes, men man bør se nærmere på Michelsons formel og NCS sin lyshetskontrast. | |
