"Playing Chicken" with Populations Migrant Instrumentalization and the Schengen Area
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3010471Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Midt under Kabuls fall til Taliban i august 2021, fryktet mange i Europa en ny flyktningkrise ikaoset som fulgte, da internasjonale samarbeidspartnere forsøkte å evakuere av så mangeav sine egne borgere som overhodet mulig ut av Afghanistan. Talspersoner for Iran ogPakistan, blant flere andre nasjoner, signaliserte tidlig sin motvilje mot å ta imot en strømav nye flyktninger uten videre økonomiske insentiver. Europa svarte raskt på detteproblemet ved å koble motivasjon til samarbeid. På samme tid så vi en begynnende kriseved grensen til Hviterussland. Flyktninger, lokket av et løfte om en enkel reise inn i EU,hopet seg opp ved grensen og ble instruert om hvordan de kunne komme seg forbihindringene som var satt opp for å skille Hviterussland fra sine naboer i vest. Disse, ogandre eksempler, illustrerer en ny type trussel som har blitt mer vanlig i løpet av de sistetiårene. Denne trusselen, i form av en slags tvangsforhandling, har skapt mange problemerfor den konvensjonelle forståelsen av makt og tvangsbruk i internasjonale relasjoner. Menskonvensjonelle former for maktbruk, som økonomiske sanksjoner, militærmakt, osv.,favoriserer den sterkeste aktøren, har instrumentalisering av flyktninger, gjennom brukenav «demografiske bomber» vært et nyttig virkemiddel for de svakere. Mange vil kanskjepeke på at EU bruker eksternalisering og sekuritisering når det gjelder migrasjon, men jegvil i denne oppgaven vise til en annen tilnærming. Jeg undersøker eksempler hvor eksterneaktører aktivt utnytter eller manipulerer strømmer av mennesker på flukt, for å oppnåpolitiske mål mot EU. Gjennom en «makrokomparativ» analyse, Qualitative ComparativeAnalysis (QCA), ser jeg nærmere på eksempler på instrumentalisert migrasjon i perioden2008-februar 2022. Funnene her tyder på at migrasjon som er instrumentalisert avsamarbeidsaktører, er et effektivt virkemiddel i å påvirke EU politisk. Amidst the fall of Kabul to the Taliban in August 2021 and the scramble of internationalcoalition partners to evacuate staff, a new instance of mass migration seemed to loom overEurope as the humanitarian situation quickly deteriorated. Spokesmen for Iran, Pakistan,and others signaled their positions on receiving new refugees, and Europe quicklyresponded to contain the problem, linking inducements to acquiescence. At the same time,a crisis began to brew on the borders with Belarus. Migrants, lured by the promises of easyaccess to the EU, found themselves stranded along the border with instructions on how tobest penetrate the hastily constructed obstacles separating Belarus from its Schengenneighbors. These and other examples illustrate a different type of threat that has becomecommon in recent decades. This threat, a form of coercive bargaining, causes severalproblems for a conventional understanding of power and coercion in international relations.For while conventional forms of coercion—economic sanctions, military force, etc.—favor thestronger actor, migrant instrumentalization through the use of “demographic bombs” hasbeen shown to be a powerful tool of weaker states. While scholars might quickly point toEU externalization and securitization in regard to migration, this paper adopt a differentapproach. In it, I examine instances of external actors actively exploiting or manipulatingthese population flows to achieve political ends vis a vis the EU. This is done through thenovel use of the “macro-comparative” methodology of Qualitative Comparative Analysis(QCA) to examine instances of instrumentalized migration across cases from 2008-February2022. The findings of this research suggest that migration that is instrumentalized bycooperative actors is a highly effective form of soft political coercion against the EU.