"Some get, some don't": A case-study of the social impacts of a carbon forestry project in Mount Elgon, Uganda

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt et treplantingsprosjekt med formål om å redusere klimagassutslipp, og hvordan dette prosjekter påvirker de sosioøkonomiske forholdene til de lokale bøndene som planter trær. Oppgaven er basert på et feltarbeid i Uganda, hvor datamateriale har blitt henta inn gjennom fokusgruppediskusjoner og dybdeintervjuer. Formålet med denne forskningen var å undersøke fordeler og ulemper lokalbefolkningen får for å delta i prosjektet, og samtidig om prosjektet kan rettferdiggjøres med tanke på fordelingen av gevinsten mellom de ulike partene.

De empiriske funnene viser at de lokale bøndene får mange fordeler av å delta i prosjektet, spesielt med tanke på mat, brensel og tømmer. Disse produktene hjelper dem med å opprettholde husstanden, og de kan selge det som er til overs på markedet for å få noe inntekt. I tillegg er trærne de planter bra for jordbruket deres, som gjør at ved å plante trærne sammen med andre avlinger øker produksjonen av avlingene. Likevel har koronapandemien ført med seg mange utfordringer for deltakerne som også har fått konsekvenser for hvordan de opplever TGB-prosjektet.

Den andre delen av de empiriske funnene viser at kunnskapen om karbon varierer mellom de ulike deltakerne, og at ingen av de er klare over at de produserer karbonkreditter som blir solgt på det globale markedet. I tillegg får ikke deltakerne den betalingen de er lovet, og i sammenheng med lite kunnskap om det globale samarbeidet, vet de ikke hvorfor betalingen mangler.

Diskusjonen i denne oppgaven er basert på rammeverket om bærekraftige husstander og tanken om miljøbetinget rettferdighet. Basert på funnene i oppgaven argumenteres det for at treplantingsprosjektet ikke sørger for bærekraftige husstander i tilstrekkelig grad ettersom godene de får ikke er tilfredsstillende i forhold til det de er lovet. Dette, i sammenheng med at deltakerne viser at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om det globale markedet, gjør at jeg argumenterer for at prosjektet ikke fremmer miljøbetinget rettferdighet. Likevel, hvis det kan skje endringer som fremmer lokalbefolkningens behov, så kan prosjektet ha en mulighet til å bli mer rettferdig.

In this study, I have investigated how a carbon forestry project impacts the local people participating in the tree planting activities. The thesis is based on a fieldwork in the Mount Elgon area in Uganda, where the data material is generated through focus group discussions and in-depth interviews. The main aim of this research was to investigate the costs and benefits the local people get from participating in the project, and at the same time investigate whether the project can be justified in relation to the distribution of benefits between the different stakeholders.

The empirical findings in this thesis show that the participants get many benefits from the trees they plant as part of the project, particularly in relation to food, firewood, and timber. These products help them sustain their household, and they can sell what they do not need at the market and generate some income. In addition, as the trees they plant are agroforestry trees, they increase the agricultural production. However, the Covid-19 pandemic has brought difficulties for the participants, which have also affected the perception of the TGB-project.

The second part of the empirical findings show that the knowledge the participants have about carbon varies, and that none of them are aware that they are producing carbon credits which are sold at the global carbon marked. In addition, as the findings show, the participants do not receive the payment they are promised, and the lack of knowledge about the global trading system, makes the unaware of the reason for the absence of payment.

The discussion of this thesis is based on the sustainable livelihood’s framework and the dimensions of environmental justice. Based on the findings, I argue that the carbon forestry project does not promote an adequate degree of sustainable livelihoods as the assets the participants get are not sufficient in relation to what they are promised. This, in addition to the inadequate degree of knowledge about the global marked the local people show, I argue that the project does not promote environmental justice. However, if changes can be done, where the needs of the local people are strengthened, this project might have a chance of being more just.