Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVilla, Mariann
dc.contributor.authorMogstad, Maria Postholm
dc.date.accessioned2022-07-27T17:19:54Z
dc.date.available2022-07-27T17:19:54Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104661571:30644914
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3008937
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar for seg studenters situasjon rundt det å søke og få hjelp for psykiske plager og problemer. Studentene har blitt tatt opp i media som en utsatt gruppe når det kommer til psykisk helse. Statistikk viser også at kvinnelige studenter oppsøker hjelp for psykiske plager nesten dobbelt så mye som mannlige studenter. Denne oppgaven har som formål å undersøke studentenes situasjon vedrørende å søke og få hjelp for psykiske problemer, og om sosiale og kulturelle betingelser for kjønn kan spille en aktiv rolle i denne forskjellen man ser mellom mannlige og kvinnelige studenter. Tematikken undersøkes gjennom dybdeintervjuer og analysestrategi fra stegvis-deduktiv induktiv metode. Dermed er også analysen basert på empirinære koder fra intervjuene. Utvalget baserer seg på totalt ti informanter. Fem studenter som selv har oppsøkt hjelp for psykiske plager og fem ansatte i hjelpetjenester som fokuserer på å hjelpe studenter med psykiske problemer. Datamaterialet består av studentenes og de ansattes opplevelser og oppfatninger av studentenes situasjon ved å søke og få hjelp, og hvordan de tenker kjønn kan ha en innvirkning på denne prosessen. Da jeg gjennom denne oppgaven ønsker å undersøke opplevelser og oppfatninger, faller den innenfor et konstruktivistisk vitenskapsparadigme og under den ontologiske retningen fenomenologi. Det teoretiske rammeverket stammer også i noen grad fra sosialkonstruktivismen gjennom bruk av Thomas-teoremet og teorien om «doing gender». Teori direkte knyttet til samfunn og helse er også tatt i bruk gjennom Talcott Parsons sykerolle. I min undersøkelse av dette temaet finner jeg at kjønn blir virkelig i sine konsekvenser ved oppfatninger man har om hvordan menn og kvinner burde være. Det kommer frem hvordan det å sette seg inn i rollen som psykisk syk er en utfordring for studentene da de ikke ser seg selv som så syke at de trenger hjelp. I forlengelse av Parsons sykerolle skriver jeg om den psykiske sykerollen, og hvordan den skiller seg ut. Jeg finner videre ut at det «å gjøre» den psykiske sykerollen består av å snakke om følelser og vise svakhet. Dermed er den også mer forenelig med «å gjøre» kjønn som kvinne heller som mann. Det indikeres at det eksisterer en rollekonflikt mellom rollen som mann, og rollen som psykisk syk. Den psykiske sykerollen virker å ha et eget språk som de kvinnelige studentene behersker i større grad. Det kommer også frem hvordan kjønn kan bli usynlig gjennom et fokus på individet. Et funn viser at det kan se ut til å gå mot en endring i synet på kjønn og psykisk helse. Media ser ut til å spille en rolle i studentenes oppfatninger, aksept og åpenhet rundt det å søke hjelp for psykiske plager.
dc.description.abstractThis master’s thesis addresses the situation of students in seeking and receiving help for mental illness and challenges. The students have been mentioned in the media as a vulnerable group when it comes to mental health. Statistics also show that female students seek help for mental challenges almost twice as often as male students. The purpose of this thesis is to investigate whether social and cultural conditions for gender can play an active role in this difference seen between male and female students. The topic is examined through in-depth interviews and analysis strategy from the stepwise-deductive induction approach. Therefore, the analysis is based on empirical codes from the interviews. The sample consists of a total of ten interviewees. Five students who have sought help for mental illness themselves, and five employees who work for services that focus on helping students with mental health problems. The data consists of the students’ and the employees’ experiences and perceptions of the students’ situation with seeking and receiving help, and how they believe gender can have an impact on this process. As my wish is to examine experiences and perceptions, it falls within a constructivist paradigm, and phenomenology. The theoretical framework also derives to some extent from social constructivism through using the Thomas theorem and the theory of “doing gender”. Theory directly related to society and health has also been used through Talcott Parsons theory on the sick role. In my research on this topic, I find that gender becomes real in its consequences by perceptions one has about how men and women should be. It also emerges how putting oneself in the position as mentally ill is difficult for the students as they do not view themselves as sick. In continuation of Parsons sick role, I write about the mental sick role and how it stands out. I also find that “doing the mental sick role” consist of talking about emotions and showing weakness. Thus, it is also more compatible with “doing gender” as a woman rather than as a man. There seems to be a conflict between the role as a man and the mental sick role. The mental sick role seems to have a language of its own that the female students seem to master to a greater extent. It also emerges how gender can become invisible through a focus on the individual. An observation is also that it may seem to be heading towards a change in the view of gender in the setting of mental health. It looks like the media plays a role in students’ perceptions, acceptance, and openness about seeking help for mental illness.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title"Hvis du har så vondt i hjertet ditt ... hva gjør du da?"
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel