Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStorli, Marit
dc.contributor.authorSortland, Sigrid Løkling
dc.date.accessioned2022-07-27T17:19:30Z
dc.date.available2022-07-27T17:19:30Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:110921428:46805635
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3008925
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractInnledning Bachelorprosjektet er basert på en ide som ble utviklet under en obligatorisk innovasjonscamp i femte semester på sykepleierutdanningen. I samarbeid med flere andre medstudenter ble «Moodjime», et digitalt verktøy som kartlegger barns følelser, utviklet. Verktøyet har som formål å oppdage barn med psykiske belastninger ved å registrere avvik i følelser over tid, samt senke terskelen for å dele følelser og ta kontakt med voksne. Prosjektet undersøker hvordan et verktøy som kartlegger følelser kan bidra til å oppdage barn som sliter med psykiske belastninger og derav redusere langtidskonsekvenser av negative barndomsopplevelser. Metode Prosjektet tar i bruk en kvalitativ forskningsmetode i form av fire semistrukturerte individuelle intervjuer. Datamaterialet ble transkribert og formulert, og videre tematisk bearbeidet og sammenfattet. Til slutt ble datamaterialet delt inn i to hovedkategorier og seks underkategorier. Resultater Gjennom analysen av intervjuene ble det avdekket flere forhold ved kartleggingsverktøyet og erfaringer rundt psykisk helse hos barn. Resultatene viser at emojis er en god måte for barn å uttrykke seg på, men for å kunne få ærlige og seriøse svar er det flere viktige elementer som spiller inn. Kartleggingsverktøyet kan bidra til å oppdage barn med psykiske belastninger og minske terskelen for å ta kontakt med voksne. Resultatene avdekker videre en mangel på ressurser og handlingskompetanse i møte med barn og psykisk helse, samt et behov for økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Konklusjon Det er mulig å etablere et digitalt verktøy som kartlegger barns følelser, men det er flere faktorer som må ligge til grunn for at det skal fungere. Resultatene viser at ved å oppdage barn med psykiske belastninger tidlig vil det være realistisk å redusere langtidskonsekvenser av dette. Det finnes lite forskning på psykisk uhelse blant barn og det er et økende folkehelseproblem som har behov for økt oppmerksomhet og forebyggende fokus.
dc.description.abstractIntroduction This bachelor project is based on an idea that was developed during a compulsory innovation camp in the fifth semester of nursing education. In collaboration with other fellow students "Moodjime" was developed, a digital tool that maps children's emotions. The tool seeks to detect children with psychological difficulties by monitoring abnormalities in emotions over time. It aims to lower children’s threshold for sharing emotions and contacting adults about them. The project investigates how this tool can help identify children with mental health issues and hence reduce long-term consequences of negative childhood experiences. Method The project employs qualitative research method through four semi-structured individual interviews. The data material was transcribed and formulated, and subsequently thematically processed and summarized. Lastly, the data was divided into two main categories and six subcategories. Results The interview analysis revealed multiple correlations between the mapping tool and experiences with children’s mental health. The results show that although emojis are an effective way for children to express themselves emotionally, other important elements prove important in acquiring honest and serious answers. The mapping tool can help identify children with mental health issues and lower the threshold for contacting adults. The results also show lack of resources and competence in handling children with mental health issues, which highlights the need for more preventative measures with a focus on health at their core. Conclusion The project concludes that it is possible to establish a digital tool that maps children’s emotions. However, there are several factors that affect the extent to which it functions. The results show that detecting children with mental difficulties early gives a higher chance of reduced long-term consequences. There is shortage of research on poor mental health among children and it is a growing public health problem that needs increased attention and preventative measures.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEt digitalt verktøy for å forebygge langtidskonsekvenser av psykiske belastninger hos barn
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel