Show simple item record

dc.contributor.advisorHaslund, Irene.
dc.contributor.advisor
dc.contributor.advisorLyng, Daniel.
dc.contributor.authorEriksson, Magnus.
dc.date.accessioned2022-07-26T17:20:12Z
dc.date.available2022-07-26T17:20:12Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:112400045:33149293
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3008734
dc.description.abstractDenne studiens problemstilling handler om hvordan man som lærer kan arbeide for å forebygge kriminalitet blant ungdomsskoleelever. For å avgrense problemstillingen er det utformet to forskningsspørsmål som handler om 1. viktigheten av tilhørighet og 2. å bygge normative barrierer. I en undersøkelse gjennomført av Ungdata (2021) kommer det frem at 13% av ungdomsskoleelever i Trondheim har vært beruset, 15% har vært i slåsskamp og 18% har blitt tilbudt cannabis det siste året. Dette sier noe om at kriminalitet blant ungdomsskoleelever er et utbredt samfunnsproblem. Å forske på hvordan man kan forebygge kriminalitet er derfor et viktig fenomen å innhente mer kunnskap om. Studiens teorigrunnlag er hovedsakelig knyttet opp mot tilhørighet og normative barrierer, som avgrenses ytterligere gjennom aktuelle delkapitler. Tilhørighet og normative barrierer er sentrale begreper som blir forklart i oppgavens teoridel. Valg av teori er gjort for å best mulig kunne besvare problemstillingen, samt å oppfylle forskningsprosjektets hensikt, gjennom å fungere som et verktøy for læreren, skolen og andre instanser i arbeidet for å forebygge kriminalitet blant ungdomsskoleelever. Dette forskningsprosjektets metode har en kvalitativ tilnærming og et fenomenologisk forskningsdesign. Bakgrunnen for dette valget er at det er forskningsdeltakernes virkelighetsoppfatninger og erfaringer knyttet til oppgavens tematikk som er interessant å vite mer om. Metodevalget ga meg muligheten til å undersøke problemstillingen på et dypere og mer meningsfullt plan. Innhentingen av data ble gjort ved hjelp av semi-strukturerte intervjuer av tre ulike informanter, ansatt i tre ulike instanser. I selve intervjuene ble en utformet intervjuguide anvendt som verktøy for å ikke skli vekk fra tema. Deretter ble intervjuene transkribert og tematisk analysert med hensikt å kunne hente ut de mest sentrale utsagnene i lys av studiens problemstilling. Studien konkluderer med at tilhørighet og normative barrierer kan forstås som avgjørende verktøy for lærerens arbeid med å forebygge kriminalitet blant ungdomsskoleelever. Tilhørighet blir gjennom studien beskrevet som et komplekst begrep. Begrepet blir derfor knyttet opp mot andre fenomener som inkludering, relasjoner og skolen som en risikosone. Alle disse fenomenene er viktige for å skape tilhørighet hos ungdomsskoleelever, og dermed forebygge kriminalitet. Normative barrierer skapes på mange måter som et resultat av tilhørighet. Gjennom positiv sosialisering, som igjen krever en form for tilhørighet, vil man kunne bygge normative barrierer hos individer, slik at det å utøve kriminalitet blir en handling langt unna individets indre verdier og normer.
dc.description.abstractThis study’s theme is related to how a teacher can prevent crime among lower secondary school students. To be able to answer this, two research questions have been designed. 1. Is related to the importance of belonging and 2. Is related to creating normative barriers among lower secondary school students. In a survey conducted by Ungdata (2021), it appears that 13% of lower secondary school students in Trondheim have been drunk, 15% have been in a fight and 18% have been offered cannabis over the past year. This tells us something about the crime rate students and that it is a widespread societal problem. Research on how to prevent crime is therefore an important phenomenon to obtain more knowledge about. The study's theory is mainly linked to belonging and normative barriers, which are further delimited through relevant subchapters. The choice of theory is made to be able to answer this study’s main question, as well as to fulfil the purpose of the research project, by acting as a tool for the teacher, the school and other bodies in the work of crime prevention. The research method has a qualitative approach and a phenomenological research design. The reason for this choice is that it is the research participants' perceptions of their own reality and experiences related to the theme of the thesis, that are interesting to know more about. The choice of method gave me the opportunity to investigate the problem in a deeper and more meaningful way. The collection of data was done by using semi-structured interviews of three different informants, employed in three different agencies. In the interviews itself, a designed interview guide was used as a tool, so as not to slip away from the theme. Subsequently, the interviews were transcribed and thematically analysed with the intention of being able to extract the most central statements considering the study's problem. The study concludes that belonging and normative barriers can be understood as crucial tools for the teacher's work to prevent crime among high school students. Belonging is described through the study as a complex concept. The term is therefore linked to other phenomena such as inclusion, relations, and to understand the school as a risk zone. All these phenomena are important to fulfil peoples need to belong somewhere, and thus prevent crime. Normative barriers are in many ways created by the feeling of belonging in a positive environment. Through positive socialization, which also requires a form of belonging, one will be able to build normative barriers in individuals, so that exercising crime becomes an action far away from the individual's inner values and norms.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleForebygging av kriminalitet blant ungdomsskoleelever
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record