Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGrothe-Hammer, Michael
dc.contributor.authorTahiri, Gent Nura
dc.date.accessioned2022-07-26T17:19:44Z
dc.date.available2022-07-26T17:19:44Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104662308:64593266
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3008717
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractOvergangen til tvunget hjemmekontor var særlig relevant for virksomheter innen tjenesteytende bransje, fordi deres verdiskapning avhenger av kontakt med omverden. Denne studien tar utgangspunkt i lederes refleksjoner rundt sentrale erfaringer før, under og etter COVID-19. For å analysere utviklingen og konsekvensene ved disse opplevelsene, er relevante fagdisipliner innen atferdsfag benyttet. For å skape en bedre dybdeforståelse rundt tematikken, vil studien identifisere og diskutere sentrale underliggende faktorer for hvorfor og hvordan organisasjonsutvikling har oppstått. Syv ledere i tjenesteytende virksomheter ble intervjuet ved bruk av problem-fokuserte dybdeintervjuer, for å avdekke deres erfaringer. Forskningsspørsmålene dreier seg om følgende: 1. Hvilke sentrale barrierer forhindret utstrakt bruk av hjemmekontor før koronapandemien? 2. På hvilken måte har erfaringene med tvunget hjemmekontor påvirket det sosiale systemet på arbeidsplassen? Ved hjelp av koding og transkripsjon i tråd med Gioia-metoden, ble det avdekket flere sentrale endringsfaktorer blant ledere, underordnede, organisasjoner og samfunnet som sådan. Videre oppdages endringer i sosial orden, opprettelse av en felles samfunnsstruktur, og nye vesentlige krav og behov. Det hevdes at organisasjoners forenkling av virkelighetsbildet har vært en sentral årsak til at gunstige sider ved hjemmekontor ikke ble utnyttet tidligere. Det antydes også at tillit og risiko var sentrale faktorer for lederes beslutning om å avvise hjemmekontor som en akseptert arbeidsmetode forut for COVID-19. Videre hevdes det at praktisering av fenomenet ble skiftet til å dikteres av ukontrollerte eksterne hendelser. Opplevelsene ses videre i lys av stressreaksjoner, motivasjonsteorier og menneskesyn for å kunne forklare deler av bakgrunnen for erfaringene. Samtidig viser funnene at COVID-19 har medført omfattende utvikling på individ-, system-, og samfunnsnivå. Resultatene i denne studien kan være nyttige for å forstå hvilke faktorer som både forhindret og forårsaket endring og utvikling. Samtidig kan det være gunstig for å forstå bakgrunnen for, og betydningen av, dagens situasjon i lys av opplevelser gjennom koronapandemien.
dc.description.abstractAbstract The forced dislocation of the workforce to home-office is especially relevant for advanced business services, considering their need for close liaison with other actors. This study is based on managers' reflections on key experiences before, during, and after the effects of COVID-19. Based on disciplines within behavior theory, the study seeks to analyze the development and consequences related to these experiences. To create a better in-depth understanding of the phenomenon, the study identifies and discusses key underlying factors regarding why and how organizational development has been affected. Seven managers of advanced business services were interviewed using problem-centered interviews, to uncover their experiences. The research questions are formulated as follows: 1. What key barriers prevented the implementation of extensive use of remote work prior to COVID-19? 2. In what ways have the experiences through forced remote work affected the social structure of the workplace? By transcribing and coding the interviews based on the Gioia method, several key factors of change were identified amongst managers, workers, organizations, and society. Further changes were identified related to social orders, the organizing of organizations, and new essential demands and needs. The study claims that the simplification of organizations' reality prevented organizations from utilizing the favorable effects of remote work prior to the pandemic. It is also claimed that trust and risk were among the key factors that led to the decision of labeling remote work as undesirable. The study also claims that remote work was transformed into a non-decision dictated by COVID-19 related external forces. The informants’ experiences are further discussed using stress theory, motivational theory, and attitudes, with the intention of increasing the insight. The findings imply significant changes in both individuals, systems, and societies due to COVID-19-related experiences. The conclusion of the study might be helpful for understanding key indicators that both prevent and causes changes and development in organizations. It can also be beneficial for understanding the basics and the significance of today’s situation, based on experiences throughout COVID-19.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDen nye arbeidshverdagen: En analyse av sentrale erfaringer og konsekvenser av hjemmekontorets utvikling under Covid-19
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel