| dc.description.abstract | I 2017 avslørte Facebook at det hver eneste dag sendes over 5 milliarder emojier gjennom chattetjenesten deres Messenger. Disse overveldende brukstallene kan fortelle oss noe om hvilken plass emojier har fått i den digitale kommunikasjonen til mennesker verden over. I løpet av de siste årene har en rekke forskere fra ulike land forsøkt å kartlegge hvilke ulike funksjoner disse bildeordene kan ha i menneskers digitale kommunikasjon, og mange ulike funksjoner har blitt avdekket. Også her til lands har emojier for alvor gjort sitt inntog, men på tross av høy bruk er det svært få studier som har tatt for seg emojier generelt, og deres funksjoner spesielt. I denne oppgaven har jeg derfor valgt å undersøke en problemstilling som kan bidra til en bedre forståelse av dette fenomenet, nemlig: “hvilke pragmatiske funksjoner er mest fremtredende i emojibruken til et utvalg norske ungdommer på videregående?”.
For å finne et relevant svar på denne problemstillingen har jeg valgt å gjennomføre en todelt datainnsamling. Først og fremst har jeg med et utvalg bestående av to videregåendeklasser samlet inn en rekke skjermbilder av emojirelaterte kommunikasjons¬-situasjoner i Messenger. Med tilgangen til slike autentiske brukseksempler har jeg deretter, innenfor et relevansteoretisk rammeverk analysert emojitilfellene i materialet og sortert emojienes funksjoner inn i syv kategorier basert på hvilken rolle de spiller i den gitte kommunikasjonssituasjonen. For å nyansere datamaterialet ytterligere har jeg i tillegg utført en spørreundersøkelse som har kartlagt respondentenes tanker, vaner og holdninger knyttet til egen emojibruk.
Analysen av datamaterialet viser at den klart mest fremtredende funksjonen i skjermbildematerialet var emojifunksjonen “å signalisere avsenders holdning eller følelser”. Med utgangspunkt i relevansteorien kan man si at emojiene bidrar til høyere ordens eksplikaturer, altså at de kommuniserer avsenders underliggende holdning. Selv om det også ble funnet eksempler på de resterende seks funksjonene, viste det seg at også disse i mange tilfeller kunne ha den funksjonen at de kommuniserte avsenders holdning eller følelser. Én funksjon skilte seg imidlertid ut ved at emojiene her ofte bare hadde som oppgave å visualisere noe som allerede var skrevet i teksten, og gjerne på en dekorativ måte. De overordnede funnene i denne studien viser at emojiene har en stor evne til å formidle avsenders holdning, følelser og kroppsspråk på en relevant og effektiv måte. Gjennom sin tilstedeværelse bidrar de ofte til positive kognitive effekter og en rikere kontekst som leder mottakeren av meldingen i retning av den optimalt relevante tolkningen. | |
| dc.description.abstract | In 2017, Facebook revealed that every single day over 5 billion emojis are sent through their chat service Messenger. These overwhelming usage figures can tell us something about that role emojis play in digital communication of people all around the world. In recent years, a number of researchers from different countries have tried to map out what different functions these image words can have in people's digital communication, and many different functions have been uncovered. These emojis have also mad their entrance here in Norway, but despite the common use, there are very few studies that have dealt with emojis in general, and their functions in particular. In this thesis, I have therefore chosen to investigate a problem that can contribute to a better understanding of this phenomenon, namely: "which pragmatic functions are most prominent in the emoji use of a selection of Norwegian youngsters in high school?".
To find a relevant answer to this problem, I have chosen to conduct a two-part data collection. First and foremost, with a selection of two high school classes, I have collected a series of screenshots of emoji-related communication situations in Messenger. With access to such authentic usage examples, I have then, within a relevance theoretical framework, analyzed the emoji cases in the material and sorted the emoji's functions into seven categories based on the role they play in the given communication situation. In order to further nuance the data material, I have also conducted a survey that has mapped the respondents' thoughts, habits and attitudes related to their own emoji use.
The analysis of the data material shows that by far the most prominent function in the screenshot material was the emoji function "to signal the sender's attitude or feelings". Based on the relevance theory, it can be said that the emojis contribute to higher-order explicatures, ie that they communicate the sender's underlying attitude. Although examples of the remaining six functions were also found, it turned out that these six functions also in many cases could have the function of communicating the sender’s attitude og feelings. One function, however, stood out in that the emojis here often only had the task of visualizing something that had already been written in the text, and often in a decorative way. The overall findings of this study show that emojis have a great ability to convey the sender's attitude, emotions and body language in a relevant and effective way. Through their presence, they often contribute to positive cognitive effects and a richer context that guides the recipient of the message in the direction of the optimally relevant interpretation. | |
