Kan karakterfrie semestre forbedre læreres vurderingspraksis i norskfaget?

Abstract

Vurdering har fått et større fokus i den norske skole de siste 20 årene. Karakterer har lenge vært vurderingsnormen i det norske skolesystemet, men i senere tid har karakterfrie semester blitt løftet frem som positivt for elevenes læring. Ved bruk av kvalitative intervjuer og et utvalg elever og norsklærere fra ungdom- og videregående skole, vil jeg undersøke deres perspektiver rundt karaktersetting. Problemstillingen jeg ønsker å belyse er:

Hvilke perspektiver på karaktersetting kommer til syne hos norsklærere fra videregående og norsklærere og elever i ungdomsskolen?

I intervjuene bes lærerne blant annet om å fortelle hvordan de vurderer elevene. Lærerne beskriver hvilke utfordringer de støter på, men også hvordan karakterfrie semester kan ha påvirket deres vurderingspraksis i positiv retning.

Ett av de sentrale funnene fra denne studien viser at alle deltakerne har positive tanker rundt karakterfrie semester. Elever og lærere viser at karakterfrie semester kan føre til økt læringsutbytte hos elevene. Dette gjøres gjennom en endring av fokuset ikke bare hos lærerne, men også blant elevene.

Selv om deltakerne ser ut til å ha positive erfaringer og tanker rundt karakterfrie semester viser de likevel uenigheter rundt karakterer som vurderingsform. Når lærerne prater om karakterer, er det ofte snakk om dokumentasjon rundt elevenes prestasjoner. Læreren på ungdomsskolen mener karakterer er til stor hjelp for å legitimere dokumentasjonen på elevprestasjonene. Videregåendelærerne viste derimot at karakterer kan være et hinder når de skal dokumentere elevenes prestasjon og veilede de videre.

Blant elevene er halvparten av deltakerne positivt innstilt til karakterer, de syns det er fint å få en karakter for å vite hvordan de ligger an, mens andre halvparten syns karakterer bidrar til at de blir demotiverte.

Mange av funnene i min studie bekrefter mange funn fra tidligere forskning, men temaet blir belyst ut ifra tre ulike perspektiver, noe som kan gi større dybde i kunnskapsfeltet.

During the last 20 years, Norwegian schools have established a higher emphasis upon assessment. In the Norwegian school system, grades have long been the standard norm of evaluation, although grade-free semesters have recently been promoted as beneficial to students’ learning. Therefore, in this study I want to investigate students and teachers’ perception on grade-free semesters using qualitative interviews. The research question for this study is as follows:

Which perspectives and experiences are shared by teachers from high school and teachers and students in secondary school?

During the interviews teachers are asked, among other topics, how they assess their students. Teachers address the challenges they are facing, but also how grade-free semesters may have influenced their methods of assessment in a positive way.

One of the study’s primary findings is that all participants seem to think grade-free semester can have a positive impact on students learning outcomes. This may be accomplished through a shift in focus both among teachers and students. Even though the participants seem to have positive experiences and thoughts about grade-free semesters, individuals still differ about the grades as a method of assessment. When teachers discuss grades, they frequently refer to documentation of students’ performance. The grade according to the teacher from the secondary school, is a big assistance in justifying the evidence of the students’ performance. The high school teachers on the other hand, showed how the grade might be a barrier when documenting and providing additional guidance to students.

Half of the students were positive to receiving grades, feeling that it is helpful to know how they are performing, while the other half claim the grade contributes to their demotivation. Many of my study’s findings confirm previous research findings, but I have elaborated these findings from three different perspectives, which can provide additional depth in the domain of research.