Bruk av piperacillin/tazobaktam ved behandling av infeksjoner i abdomen - Kan intervensjoner bidra til å optimalisere forskrivningen?

Abstract

Introduksjon: Antibiotikaresistens er en trussel mot folkehelsen. Effektive tiltak for å bremse utviklingen er viktig for å kunne ha effektiv antibiotikabehandling også i fremtiden. De nasjonale retningslinjene for antibiotikabehandling i Norge likestiller flere behandlingsalternativer, selv om det ene kan være mer resistensdrivende enn det andre.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke om intervensjoner ved en kirurgisk avdeling kunne bidra til at forskrivningen av piperacillin/tazobaktam ble optimalisert og at minst resistensdrivende alternativ ble valgt. Primære utfallsmål var kartlegging av valg av antibiotika ved oppstart, andel pasienter med piperacillin/tazobaktam som oppstartsantibiotika fremfor mindre resistensdrivende alternativ, etterlevelse av nasjonal faglig retningslinje og om avvik var dokumentert før og etter intervensjon. Sekundære utfallsmål var kartlegging av endringer i antibiotikabehandling, dose og doseringsintervall, behandlingsvarighet, revurdering, mikrobiologisk prøvetaking, antibiotikagjennomgang av farmasøyt og reinnleggelse innen 14 dager etter utskrivelse. Metode: En retrospektiv intervensjonsstudie ble gjennomført fra midten av desember 2020 til starten av januar 2022. Data ble samlet retrospektivt fra dokumentert informasjon i pasientjournal. I løpet av studieperioden ble det gjennomført to hovedintervensjoner, en legeintervensjon og en farmasøytintervensjon. Pasienter innlagt ved kirurgisk avdeling 1 med antibiotikabehandling under innleggelse for diagnosene appendisitt, divertikulitt, kolecystitt og kolangitt ble inkludert.

Resultat: I alt ble 105 pasienter inkludert, 47 pasienter i periode 1 og 58 pasienter i periode 2. Valg av piperacillin/tazobaktam som oppstartsantibiotika ble redusert med 16% fra periode 1 til periode 2, samtidig økte bruken av ampicillin, gentamicin og metronidazol med 7,5% og sulfametoksazol/trimetoprim og metronidazol med 9,5%. Endringen i oppstartsantibiotika var ikke signifikant (p>0,05). Valg av oppstartsantibiotika fulgte veilederen i 74% og 69% i henholdsvis periode 1 og 2. Dette var minst resistensdrivende alternativ i 40% og 55% i periodene. For pasienter med piperacillin/tazobaktam som oppstartsantibiotika, var dette det minst resistensdrivende alternativ i omtrent 20% av tilfellene i begge periodene. Kun 4% av pasientene hadde dokumentert årsak til hvorfor dette ble valgt. Det var 72% i periode 1 og 64% i periode 2 som fikk endret antibiotikabehandlingen under innleggelse. Gjennomsnittlig behandlingstid totalt sett var nærmest uendret i perioden (9,6 og 9,5 dager). Andelen pasienter som hadde behandlingstid i henhold til veileder var 28% i periode 1 og 20% i periode 2. I periode 1 hadde 62%, og i periode 2 hadde 53% for lang behandlingstid. Av pasienter som var inneliggende i over 48 timer fikk 81% i periode 1 og 76% i periode 2 revurdert behandlingen mellom 48-72 timer etter oppstart. Det var 7 pasienter i periode 1 (15%) og 4 pasienter i periode 2 (7%) som ble reinnlagt innen 14 dager etter utskrivelse. Resultatene var ikke signifikante (p>0,05).

Konklusjon: Valget av oppstartsantibiotika hadde en fordelaktig utvikling etter at intervensjonene ble gjennomført, men endringen var kortvarig. Intervensjoner som skal påvirke antibiotikabehandling bør være mer intensive og inneholde flere punkter som kan bidra til at endringer etableres over tid.

Introduction: Antibiotic resistance is a threat to the public health. Effective measures are needed to prevent further development of resistance and thereby ensure effective antibiotics in the future. The national guidelines for use of antibiotics in Norway juxtapose several treatment options, despite them having different risks of developing resistance.

Purpose: The propose of the study was to investigate whether an intervention at a surgical department could lead to optimized prescription of piperacillin/tazobactam and the selection of the least resistant antibiotic treatment being chosen. The primary outcome measures were to investigate the choice of initial antibiotic treatment, piperacillin/tazobactam as initial antibiotic treatment instead of antibiotic with lower risk of developing resistance, adherence to the national guideline and documented discrepancy before and after intervention. Secondary outcome measures were investigation of changes in antibiotic treatment, dose and dosing interval, duration of treatment, reassessment of treatment, microbiologic samples, antibiotic review of a pharmacist and readmission within 14 days after being discharge.

Method: A retrospective intervention study was conducted from the middle of December 2020 until the beginning of January 2022. Data was collected from documented patient information during hospital stay. The main interventions conducted during the study period included one intervention by a physician and one by pharmacists. Patients treated at the surgical department 1 with antibiotic treatment during hospital stay for the diagnosis appendicitis, diverticulitis, cholecystitis and cholangitis were included.

Results: A total of 105 patients were included, 47 patients in period 1 and 58 patients in period 2. Piperacillin/tazobactam as the initial treatment were reduced with 16% from period 1 to period 2. At the same time the use of ampicillin, gentamicin and metronidazol increased with 7,5% and sulfametoksazol/trimetoprim and metronidazol with 9,5%. The change in initial treatment was non-significant (p>0,05). The initial antibiotic treatment complied to the national guideline for 74% and 69% in period 1 and 2. The initial choice of antibiotic therapy were the optimal choice considering the risk of developing resistance in 40% and 55% for period 1 and 2. For patients who received piperacillin/tazobactam as their initial treatment, these were the optimal choice in about 20% of the cases for both periods and only 4% of the patients had documented cause. There were 72% in period 1 and 64% in period 2 who had a change in antibiotic treatment during hospital stay. On average, the duration of treatment did not change during the study period (9.6 days in period 1 and 9.5 days in period 2). In period 1 28%, and in period 2 20% had duration of treatment in accordance to the guidelines. There were 62% in period 1 and 53% in period 2 who received treatment with antibiotics for a longer period of time then what were recommended in the national guidelines. There were 81% of patients with hospital stay over 48 hours in period 1 and 76% in period 2 who had their treatment reassessed. There were 7 patients in period 1 (15%) and 4 patients in period 2 (7%) who were readmitted within 14 days after being discharged. The results where non-significant (p>0.05).

Conclusion: The choice of initial antibiotic treatment showed a positive trend towards the optimal treatment considering the risk of developing resistance after the interventions were conducted, but the changes only lasted for a short period of time. Interventions which should affect the prescription of antibiotics should be more intensified and include more interventions to achieve change over time.