Ivaretakelse av pårørende til pasienter i palliativ fase

Abstract

Introduksjon: Pårørendearbeid er en stor del av hverdagen til sykepleiere som arbeider med pasienter i palliativ fase. Hensikten med studien var å kartlegge hva sykepleiere erfarer som viktig for å kunne ivareta pårørende til pasienter i palliativ fase på en lindrende avdeling.

Metode: Dette er en kvalitativ studie hvor data er samlet inn gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer. Totalt fem sykepleiere på en lindrende avdeling i Midt-Norge deltok. Intervjuene ble utført av to studenter og gjennomført fysisk på avdelingen og via zoom. Datamaterialet ble bearbeidet, og sortert i ulike tema med tilhørende undertemaer som belyste våre problemstillinger.

Resultat: Tre hovedtemaer med tilhørende undertemaer ble identifisert. Hovedtemaene omfattet: (1) Samhandling med pårørende, (2) Vanskelige situasjoner i møte med pårørende, (3) Egenskaper i møte med pårørende.

Konklusjon: Informantene utrykte at viktige faktorer for å ivareta pårørende til pasienter i palliativ fase er god nok kunnskap og informasjon, ærlighet rundt pasientens tilstand, tilstedeværelse fra sykepleierne, god oppfølging, konfliktløsninger og sykepleiere med erfaring. Forskning og litteratur støtter disse erfaringene. For videre forskning på dette temaet vil det være interessant å intervjue pårørende ved avdelingen for å sammenligne deres erfaringer og opplevelser med funnen fra denne studien.

Introduction: Taking care of relatives is a big part of the everyday work, for nurses who works with patients in the palliative phase. The background for this study was to gain better insight into the nurse’s experience of working in a palliative care unit with palliative patients and their relatives. The purpose was to find out what the nurses experienced as important to be able to take care of relatives of patients in the palliative phase.

Method: This is a qualitative study where data was collected using individual semi-structured interviews. A total of five nurses at a palliative care unit in Midt-Norge participated. The interviews were conducted by two students and completed physically at the palliative care unit and through zoom. The data material was processed and sorted into different topics that shed light in our themes.

Result: Three main themes with associated sub-themes were identified. The main themes included (1) Interactions with relatives, (2) Difficult situations in meeting relatives, (3) Characteristics in meeting with relatives.

Conclusion: The informants expressed the fact that the relatives receive good enough knowledge and information, honesty about the patient’s condition, presence from the nurses, good follow-up conversations, conflict solutions and nurses with experience, were important factors for caring for relatives of patients in the palliative phase. A lot of research and literature supports these experiences. By further research, it will be interesting to interview relatives of patients at the unit to compare their experiences with the findings from this study.