Lekens betydning for fellesskapet

Abstract

Målet med denne masteroppgaven i profesjonsrettet pedagogikk er å undersøke hva lek betyr for fellesskapet på et førstetrinn. Fokuset ligger på elevers og læreres forståelse av og erfaring med lek, og hvordan dette kan ses i sammenheng med fellesskapet. Hva elever og lærere selv tenker om lek og fellesskap, hvordan man kan se dette i praksis og hvilke sosiale mekanismer i lek som kan ha innvirkning på fellesskapet, er utgangspunktet for denne studien. For å belyse disse spørsmålene er det gjort undersøkelser med utgangspunkt i problemstillingen:

Hva betyr lek for fellesskapet på et førstetrinn?

Studien er en kasusstudie med 13 elever på førstetrinn og deres to kontaktlærere. Studien er gjennomført ved hjelp av kvalitative observasjoner og intervju av elevene og lærerne på trinnet. Kombinasjonen av metodene har bidratt til innhenting av en mengde datamateriale som belyser lek og fellesskap på dette trinnet, og som gir en forståelse for studiens kontekst. Gjennom analysen ble funn fra intervju og observasjon kategorisert innenfor hovedkategorier som kunne belyse problemstillingen. Funnene er presentert og drøftet i lys av sentral teori på lek, fellesskap, inkludering og barndomssosiologi.

Funn fra studien viser at elever beskriver lek som «å gjøre forskjellige ting», og at de opplever at både elev- og lærerstyrte aktiviteter er lek. Tilgang til og deltakelse i lek er viktig for opplevelsen av inkludering. Funnene viser også at elevers opplevelse av å være inkludert kan ses i sammenheng med hvorvidt man opplever å være en ønsket deltaker av andre. Det Corsaro (2015) betegner som protection of interactive space, knyttes til elevers beskyttelse av etablert lek på grunn av risikoen for at leken forstyrres ved andres tilgang. Slik type atferd blir sett på som ekskludering av både elever og lærere. Motstand mot tilgang til etablert lek henger sammen med elevenes tilgangsstrategier. Bruk av feil tilgangsstrategi kan signalisere at man utgjør en trussel mot etablert lek, og dermed føre til at man nektes tilgang. Videre viser funnene at lærerne tilsynelatende ikke ser elevenes tilgangsstrategier, og at kunnskap om tilgangsstrategier kan være viktig for lærerens rolle som veileder i elevers tilgang til etablert lek. På denne måten kan også lærerne motarbeide ekskludering i form av motstand mot tilgang. I denne sammenhengen ser lærerne på egen rolle som veiledende, der de kontinuerlig arbeider for at alle elevene skal inkluderes og ikke utestenges. Funnene viser også at lærerne opplever å være en del av fellesskapet i klassen, og vil gjerne ha mer lek og være med i lek på ulike måter. Elevene ønsker at lærerne skal være med i leken, men opplever i stor grad at lærerne kun ser på deres lek. Videre har lærerne og elevene ulike meninger om «tøysing» i klasserommet er lek. Denne typen aktivitet forstås av elevene som ulovlig lek, mens lærerne er av en oppfatning der dette kan være nødvendig for enkelte elever. Dette åpner opp for inkludering gjennom at alle skal være en del av fellesskapet på tvers av forskjeller.

The aim of this master ́s thesis in applied pedagogy is to investigate what play means to the classroom environment in Year 1 at the primary level. The focus lies on students’ and teachers’ understandings of and experiences with play, and how this can be seen in the context of the classroom environment. This study aims to investigate the students’ and teachers’ own views on play and the classroom environment, how to notice this in school and what social mechanisms in play can impact the classroom environment. To shed light on these questions, surveys have been conducted based on the following thesis’ statement:

What does play mean to the classroom environment in Year 1?

This study is a case study with 13 students in Year 1 and their two teachers. The study was conducted using qualitative observations and interviews of students and teachers in the school class. The combination of methods has contributed to the collection of large amounts of data material that illuminates play and classroom environment in this school class. This provides an understanding of the context of the study. Through the analysis, findings from interviews and observations were categorized within main categories that could shed light on the thesis’ statement. The findings are presented and discussed in light of central theory of play, classroom environment, inclusion and childhood sociology.

The study ́s findings show that students describe play as “doing different things”, and that they experience activities led by both students and teachers as play. Access to and participation in play is important for the experience of being included. The findings also show that students’ experience of being included, can be seen in connection with whether one experiences being a desired participant by others or not. What Corsaro (2015) refers to as protection of interactive space, is related to students’ protection of ongoing play based on the risk for disruption if someone else enters. This type of behavior is seen as exclusion by both students and teachers. Resistance against access in ongoing play is linked to students’ access strategies. Use of the wrong access strategies can signal that the student poses a threat to ongoing play, and thus lead to them being denied access. Furthermore, the findings show that teachers seem to not see students’ access strategies, and that knowledge of access strategies can be important for the teacher ́s role as a supervisor in students’ access to ongoing play. In this way, teachers can also counteract exclusion in the form of students’ resistance to other students’ access. In this context, the teachers see their own role as guiders, where they continuously work to ensure that all students are included and not excluded. The findings also show that the teachers experience being part of the classroom environment and would like to have more play and participate in play in different ways. The students want the teachers to be part of play, but experience to a large extent that the teachers only watch them play. Furthermore, the teachers and students have different views on whether “fooling around” in the classroom counts as play. This type of activity is understood by the students as illegal play, while the teachers are of a perception where this may be necessary for some students. This opens for inclusion through everyone being part of the classroom environment across differences.