Demokrati- og medborgerskapsforståelse fra et lærerperspektiv

Abstract

I den nye læreplanen LK20 har demokrati fått en større og mer tydelig plass enn før, blant annet med demokrati og medborgerskap som et eget tverrfaglig tema. Med dette som utgangspunkt har jeg i denne oppgaven ønsket å besvare følgende problemstilling: «Hvordan forstår samfunnsfaglærere begrepene demokrati og medborgerskap, og hvilke betydninger har deres forståelse for undervisningen»? Problemstillingen er basert på en todeling, som vil gjennomsyre oppgaven fra start til slutt. Først ønsket jeg å se på hvilke forståelser lærerne har for demokrati og medborgerskap. Deretter ville jeg se på hvilke praktiske og didaktiske konsekvenser disse forståelsene har for deres undervisning. For å støtte opp under problemstillingen har jeg formulert to forskningsspørsmål:

1. Hvilken plass og betydning får demokrati og medborgerskap i samfunnsfaget? 2. Konsekvenser av at demokrati og medborgerskap har blitt et tverrfaglig tema?

For å svare på dette har jeg gjennomført kvalitative semistrukturerte intervju med et utvalg samfunnsfaglærere på to forskjellige ungdomsskoler. I henhold til todelingen, har jeg i første del av analysen sett på lærernes utsagn i lys av tre idealtyper av demokrati: deltakerdemokratiet, dialogdemokratiet og det liberale perspektiver på demokrati. I den didaktiske delen har jeg analysert lærernes beskrivelser ut ifra læringsprinsippene om, gjennom og for demokrati.

Lærerne fremmer i sine beskrivelser demokratiske kvaliteter som først og fremst kan relateres til deltaker- og dialogdemokratiet. De kommer med trekk som også kan knyttes til det liberale perspektivet, men de understreker at demokrati ikke kan begrenses til det å stemme ved valg. Lærerne er mer opptatt av å anerkjenne at man i et demokrati er en del av ett større fellesskap, med de forventninger og plikter det medfører. De ser også viktigheten av å fremme rollen mediene har i samfunnet, ytringsfrihet og kritisk tenking, kvaliteter man forbinder med dialogdemokratiet. Når det gjelder læringsstrategier ønsket lærerne å fremme undervisning gjennom demokratiet. De forklarte dette med at elevene får større læringsutbytte av at de selv er aktive deltakere i demokratiske prosesser. Lærerne ga også utrykk for at det var viktig å undervise om demokratiet, men med en litt overraskende vinkling. I stedet for å fokusere på undervisning om valg og institusjoner som først antatt, var de mer opptatt av å se på demokratiets historiske utvikling, og det å fremme historiebevissthet. De argumenterer for at dette gir bedre forutsetninger for at elevene skal forstår hvorfor demokratiet er slik det er i dag.

Democracy has been given a greater and clearer place than before in the new LK20 curriculum, which includes democracy and citizenship as a discrete interdisciplinary theme. In that regard, I intended to answer the following question in this thesis: "How do social studies teachers perceive the ideas of democracy and citizenship, and how does it affect their teaching practices?" The problem is built on a dichotomy that will run through the entire work. First, I wanted to examine the instructors' perceptions of democracy and citizenship. Then I'd consider the practical and didactic implications of these insights have for their teaching practices. I've created two research questions to help with the thesis:

1. What role and relevance does democracy have in social studies? 2. What are the ramifications of democracy and citizenship being a cross-disciplinary topic?

To find out, I conducted semi-structured qualitative interviews with a selection of social studies teachers from two separate secondary schools. According to the dichotomy, I examined the instructors' statements in light of three ideal types of democracy: participatory democracy, deliberative democracy and liberal viewpoints on democracy in the first section of the analysis. I studied the teachers' descriptions in the didactic section using learning concepts about, through, and for democracy. The teachers promoted democratic aspects in their descriptions, which were mostly related to participation- and deliberative democracy. They come up with elements that are connected to the liberal perspective, but they put emphasis on the fact that democracy is more than just voting in elections. Teachers are more concerned with students understanding that they are members of a wider community in a democracy, with the expectations and responsibilities that involves. They are also interested with highlighting the media's importance, freedom of speech, and the development of critical thinking abilities, all of which are attributes associated with deliberative democracy. The teachers had a desire to revolve their teaching through democracy when it came to learning methodologies. They explained this by claiming that students that are active participants in democratic processes, will be provided with greater learning benefits. Teachers agreed that it was critical to teach about democracy, but from an unexpected perspective. They were more concerned with looking at the historical development of democracy and creating historical consciousness than they were with educating about elections and institutions, as was initially supposed. They argue that the pupils will have a greater understanding of democracy if they understand where its coming from.