Active Travel Behavior: Demographic and Sociopsychological Predictors for Choosing Walking as Transport Mode in Norway

Abstract

Gåing er en form for fysisk aktivitet som har positiv effect både på fysisk og psykisk helse. Denne studien undersøker rollene til de sosiodemografiske faktorene alder, kjønn og utdanning ved valg av gange som transportmiddel. I tillegg undersøker denne oppgaven sammenhengen mellom de psykologiske faktorene sosial norm, holdning, helse og utseende i forhold til å gå som transport. Det ble forutsett at en ung alder, høy utdanning og kvinner mest sannsynlig ville velge å gå for transport i større grad. Videre ble det spådd at deltakere som skåret høyt på reisebehovet fysisk aktivitet og selvbilde, i tillegg til å ha høye skårer på sosial norm og holdning, var mer sannsynlig å bruke gange som transportmiddel. Resultatene viste at noen av forutsetningen var nøyaktige, mens andre ikke var det. Ung alder, høy score på helse, sosial norm og holdninger var signifikante prediktorer for å velge å gå. Høyere utdanning, kvinner og høy skår på utseende var imidlertid ikke signifikante prediktorer for å gå som transportmiddel

Walking is a form of physical activity that positively benefits both physical and mental health. This study investigates the roles of the sociodemographic factors age, gender and education on choosing walking as a transport mode. In addition, this thesis inspects the relationship between the psychological factors social norm, attitude, health and appearance in regards to walking as transport. It was predicted that a young age, high education and women would be most likely to choose walking for transport. Furthermore, it was predicted that participants scoring high on the travel needs physical activity and self-image, in addition to high scores on social norm and attitude were more likely to use walking as a transport mode. Results showed that some of the predictions was accurate, while others were not. Young age, high score on the travel attribute health, social norm and attitudes were significant predictors for choosing to walk. Higher education, women and a high score on appearance was however not significant predictors of walking for transport.