Turtaking i tolkemedierte interaksjoner: utfordringer og løsninger

Abstract

Turtaking er et fundamentalt system i språklig samhandling som benyttes blant annet til å fordele ordet i samtaler. Ulike modaliteter, som tegnspråk og talespråk, benytter ulike signaler for å signalisere tur. I samtaler der ulike modaliteter møtes kan det være behov for tolk. Tolkens oppgave ikke bare å tolke meningsinnholdet i ytringene, men også å hjelpe med koordinering av samtalen dersom det er behov for dette. Tolkemedierte interaksjoner kan by på utfordringer, ikke bare på grunn av ulikhetene mellom modalitetene, men også på grunn av tolkens behov for blant annet prosesstid. Denne teksten vil se på hvilke utfordringer som kan oppstå i slike situasjoner, samt hva tolken kan gjøre for å løse eller omgå disse.

Turn-taking is a fundamental system in language interaction that is used, among other things, to distribute utterances in conversations. Different modalities, such as sign language and spoken language, use different signals to indicate turns. In conversations where different modalities meet, an interpreter may be needed. The interpreter's task is not only to interpret the content meaning of the utterances, but also to help with the coordination of the conversation if needed. Interpreter-mediated interactions can present challenges, not only due to the differences between the modalities, but also due to the interpreter's need for processing time, among other things. This text will look at the challenges that may arise in such situations, as well as what the interpreter can do to solve or circumvent said challenges.