| dc.description.abstract | Byggebransjen har historisk sett vært et tøft prosjektbasert marked med lave marginer og høy konkurranse. Etter hvert som teknologien og samfunnet har utviklet seg, har også prosjektene blitt mer komplekse. Samtidig har nye gjennomføringsmodeller dukker opp som en konsekvens av stadig mer komplekse prosjekter og krevende prosjektgjennomføring. Disse metodene blir ofte betegnet som «samspillsfokuserte» på grunn av søkelyset på å samkjøre kundens interesser med resten av verdikjeden – på et tidlig stadium i prosjektsyklusen. Prosjekteierne kan oppnå dette gjennom en rekke gjennomføringsmodeller, for eksempel Partnering, Allianser, tidlig involvering av leverandør, eller integrert prosjektleveranse (IPL), for bare å nevne noen av de mest fremtredende.
Ph.d.-arbeidet har satt søkelys på å utforske-, og dokumentere erfaringer fra bransjen og dermed bidra til å utvikle den empiriske forståelsen av bruken av samspillselementer i gjennomføringsmodeller. Tre forskningsspørsmål har blitt belyst: (1) Hva kjennetegner gjennomføringsmodeller med samspillselementer (2) Hva er virkningene av disse og (3) Hvordan kan vi forbedre dagens praksis?
Forskningen har vært kvalitativ, og fire prosjekter er studert. I arbeidet har ett primærcase blitt fulgt longitudinalt gjennom doktorgradsløpet. Dette har vært ZEB-laboratoriet som nå er oppført på campus Gløshaugen ved NTNU. De tre andre prosjektene ble målrettet valgt for å kontrastere og supplere primærprosjektet. I tillegg har flere prosjektet blitt studert indirekte gjennom arbeid utført av masterstudenter som har ønsket å studere og skrive om gjennomføringsmodeller og som har ønsket min veiledning i sitt arbeid. Ph.d.-arbeidet har vært publikasjonsbasert og avhandlingen består derfor av fire kjernepublikasjoner (P1-P4), og fem tilleggspublikasjoner (SP1-SP5). Hver av dem tar for seg ulike temaer som er relevante for det overordnede temaet gjennomføringsmodeller med samspillselementer. All forskning har vært foregått i Norge og må dermed sees i lys av norsk industri- og prosjektsammenheng.
Dataene og dermed funnene er et resultat av et systematisk arbeid hvor det å observere og lytte til de i bransjen, tolke deres erfaringer og handlinger, og rapportere dem til et bredere publikum har stått sentralt. Kjernen i de studerte gjennomføringsmodellene ligger i å kontrahere og sette sammen et prosjektteam med riktig kompetanse – på et tidlig stadium i prosjektforløpet. I de modellene som er studert har samspillselementene i stor grad vært sentrert rundt konseptutviklingen og prosjektering ved at entreprenøren og prosjektgruppen har fått sluppet til på dette stadiet. Tilsvarende har det blitt observert at å sette sammen et team også omfatter en relasjonell side som ikke kommer til syne i de kontraktuelle virkemidlene – individene i prosjektgruppen må komme overens og evne å samarbeide.
Avhandlingen har bidratt med en økt innsikt i egenskaper og effekter av samspillsvirkemidler brukt i gjennomføringsmodeller i norsk kontekst. Mange positive effekter er observert og dokumentert. Kontraktsmessige, organisatoriske og kulturelle virkemidlene påvirker prosjektet og teamet. Ved å være bevisst i å velge og bruke ulike virkemidler kan man maksimere samarbeidsinnsatsen fra hver deltaker gjennom hele prosjektet. Det må likevel påpekes at det ikke er hensikten å representere samarbeid som det ytterste målet. Samarbeid for enhver pris er ikke hensiktsmessig, og det er heller ikke slik at samarbeid passer for alle typer prosjekter. Det viktige er å finne balanse mellom samarbeid og konkurranse. For prosjekteier vil det være essensielt å tenke gjennom strategisk i arbeidet med gjennomføringsmodellen hvor det skal konkurreres og hvor det skal samarbeides slik at man drar nytte av alle parters erfaring og kompetanse gjennom hele prosjektet, inkludert å skape et bedre og riktigere produkt til riktig pris. | en_US |
| dc.description.abstract | English summary
Historically, the construction industry has been a tough project-based market with low margins and high competition. As technology and society progress, projects are getting more complex. New project delivery methods typically emerge to respond to these increasingly difficult projects. These methods are often labelled ‘collaborative’ due to the focus on aligning the client’s interests with the rest of the project supply at an early stage. The owner may achieve this through a variety of methods, for example, Project Partnering, Project Alliancing, Early Contractor Involvement, Framework agreements, Integrated Project Delivery (IPD), to name just some of the most prominent.
The PhD work has concentrated on exploring-, document experiences-, and contributing to developing the empirical understanding of collaborative elements in project delivery methods. Three research questions have been the following: (1) What characterises a collaborative PDM?, (2) What are the impacts of a collaborative PDM?, and (3) How can we improve today’s practice?
The research has been qualitative, and four cases have been studied. The primary case was studied longitudinally throughout the PhD course. The three others were purposefully selected to contrast and supplement the main case. Additionally, multiple cases have been studied indirectly through master’s students who have wanted to study and write about project delivery methods and who have wanted my guidance.
The PhD work has been conducted as a PhD by publication and consist of four core publications (P1-P4) and five supplementary publications (SP1-SP5). Each addresses different themes relevant to the overall topic «Collaborative project delivery methods». All the research has been based in Norway and the Norwegian Industry- and project context.
The outcome of the thesis is based on listening to practitioners, interpreting their experiences and actions, and reporting them to a broader audience. The core of the studied project delivery methods lies in contracting and putting together a project team with the right expertise as early as possible. Furthermore, the collaborative rationale of the delivery method is to conduct the concept development after the contractor, and the project team is contracted. Putting together a team also emphasises the relational side – the people involved must get along.
This thesis provides enhanced insight into the characteristics and effects of collaborative project delivery methods in a Norwegian context. Many positive effects from collaborative project delivery methods have been observed and documented, mainly in delivering complex projects. The contractual, organisational, and cultural elements impact the project and the team. By being deliberate in selecting and utilising various elements, the project could maximise the collaborative effort from each participant throughout the entire project. There is no intention to represent collaboration as the ultimate virtue as one should not collaborate at all costs, nor is it the case that collaboration is suitable for all types of projects. Instead, the collaborative effort should be strategised and implemented around a desire to benefit from all parties’ experience and competence throughout the project, including creating a better and more correct product at the right price. | en_US |
