Røde skolisser. En studie av hvordan teaterets uttrykksformer kan benyttes i stedsspesifikk levendegjøring av historie.

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler et praktisk-kunstnerisk forskningsarbeid basert på min forestilling «Røde skolisser – en vandreforestilling om Rjukans arbeidere og deres rettigheter». Forestillingen ble spilt 30. og 31. oktober 2021 på Rjukan som del av eksamen i DRA3191, og ble gjort i samarbeid med Marispelet AS og lokale frivillige aktører samt en innleid skuespiller.

Oppgaven tar for seg hvordan en kan anvende teaterets uttrykksformer til å utforske stedsspesifikt dokumentarisk materiale, og gjennom denne utforskingen skape en levendegjøring av historie. Produksjonsprosessen har vært preget av teorier om egenskapt teater (Haagensen, 2018), museumsteater (Prendergast & Saxton, 2007), stedsspesifikt teater (Pearson 2010) og praksis-ledet forskning (Nelson, 2013), og et viktig element i arbeidet lå i rom for lekenhet og utradisjonelle regigrep innenfor sted, tid, kjønn og tekst. I denne oppgaven tar analysen utgangspunkt i mitt prosessarbeid fra dokumentarisk materiale til historisk basert forestilling, og søkelyset settes mot prosessen som helhet, men også mine erfaringer både som praktisk kunstnerisk forsker og museumsguide.

This master thesis is about a practical-artistic research project based on my play “Røde skolisser – en vandreforestilling om Rjukans arbeidere og deres rettigheter” (Red shoelaces – a walking play about the workers of Rjukan and their rights). The play was held 30. And 31. October 2021 at Rjukan as part of the exam in DRA3191 and was done in cooperation with Marispelet AS and local volunteers as well as one hired actor.

The thesis addresses how one may use forms of expression from the applied theatre to explore site-specific documentary materials, and through this exploration create a living form of history. The production process has used theories about devised theatre (Haagensen, 2018), museum theatre (Prendergast & Saxton, 2007), site-specific theatre (Pearson, 2010) and practice as research in the arts (Nelson, 2013). An important element in this work was having space for playfulness and non-traditional directional choices within place, time, gender, and text. In this thesis, the analysis is based on my process of transforming documentary materials to a historically based play. The focus is on the process as a whole as well as my experiences as a practical researcher of the arts and museum guide.