Kunnskap, erfaring og muligheter knyttet til undervisning av elever med leseforståelsesvansker i skolen. En litteraturstudie

Abstract

Lesing er en av fem grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). I Norge, som i andre land, gjennomføres både nasjonale og internasjonale kartlegginger av leseferdighet. Disse sier oss noe om hvordan elevene mestrer å forstå og reflektere over innhold i tekster. Resultatene av slike kartlegginger brukes til ulike formål. Noen kan påpeke trender i leseutviklingen i Norge på generelt grunnlag, mens andre gir oss verdifull informasjon om enkeltelever. Hovedmålet med denne studien er å undersøke hva slags undervisning som er best egnet for å fremme leseforståelsen hos elever som forstår mindre av teksters innhold enn det som er forventet ut fra alder og utvikling. Disse elevene benevnes i oppgaven som svake forståere (SF). De har en lesevanske som er atypisk dysleksi, hvor den primære vansken ikke knyttes til avkoding og leseflyt, men forståelsen. Studien ekskluderer forståelsesvansker hos tospråklige elever. Undersøkelsen tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål omkring faktorene leseaktiviteter og organisering. Kjennetegn på god praksis innenfor disse områdene drøftes opp mot kognitiv og sosiokulturell læringsteori. På bakgrunn av funn i resultat og drøfting løftes lesemotivasjon og lærerens kompetanse frem som to andre avgjørende faktorer på veien mot god leseforståelse. Studien tar utgangspunkt i elever som går i grunnskolens mellom- og ungdomstrinn. Undersøkelsen er gjennomført som en scoping review og dekker empirisk forskning publisert mellom 2019-2021. Fire artikler utgjør datagrunnlaget og disse representerer forhold i Norge, USA og Nederland. Systematiske søk etter litteratur er for det meste gjort via universitetets databaser. I de avsluttende søkene benyttet jeg meg av Oria, Eric, Web of Science, Google Scholar og International Literacy Association. Det første forskningsspørsmålet ønsket å undersøke hvilke leseaktiviteter som fremmer leseforståelsen hos de svake forståerne. Oppsummert viser resultatene at disse elevene har behov for en helhetlig strategi- og vokabularinnlæring i alle delene av leseprosessen. Optimalt bør dette inkludere ord som brukes på tvers av fag i tillegg til fagspesifikke høyfrekvente ord. Bruk av varierte lesestrategier som oppleves nyttig til formålet er et annet nøkkelfunn. Det andre forskningsspørsmålet hadde som hensikt å finne ut hvilke organiseringsformer som fremmer læring fra tekst for denne gruppen elever. Her peker klasseromsdialogen og samarbeidslæring i par seg ut som egnede arbeidsformer. Tekstforståelsen ser ut til å øke om klasseromsdialogen preges av inferensspørsmål eller oppgaver som er av undrende eller undersøkende karakter. Lærerens kompetanse griper inn i både metodikk og organisering. En eksplisitt strategiundervisning med vekt på modellering og verbalisering i innlæringsfasen av strategier ser ut til å være en viktig faktor for utvikling. Lærerens kvalitet i tilbakemeldingen ser ut til å påvirke utbyttet av samarbeidslæring. Å samarbeide med andre, opplevelsen av noe autonomi og følelsen av mestring er faktorer som synes å påvirke elevenes motivasjon og leseengasjement.

Reading is one of the five basic skills in Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). In Norway, as in other countries, both national and international framework-tests for literacy are conducted. These frameworks reveal how students master understanding and reflection of content in texts. The results from these frameworks are used for different purposes. Some may highlight trends in the reading development in Norway on a general basis, while others can provide valuable information regarding individual students. The main objective of this study is to investigate what sort of teaching is best suited to enhance reading comprehension in students who understand less of the content of texts than what is expected based on age and development. These students are referred to in the text as “svake forståere” (SF). They experience a reading difficulty which is atypical dyslexia, where the primary difficulty is not related to decoding and reading fluency, but comprehension. Comprehension difficulties in bilingual students are excluded in this study. The study is based on two research questions: the factors of reading activities and organisation. Characteristics of good practice within the scope of these areas are discussed against cognitive and sociocultural learning theory. Reading motivation and the competence of the teacher are highlighted as two other decisive factors on the road to good reading comprehension, based on findings in results and discussion. The study is based on students from middle-elementary to junior high levels. The research is conducted as a scoping review and covers empirical research published from 2019-2021. The data base is comprised of four articles which represent the conditions in Norway, USA, and the Netherlands. Systematic literary searches are mostly done via the university’s databases. I used Oria, Eric, Web of Science, Google Scholar, and International Literacy Association for the concluding chapters. The objective of the first research question was to assess which reading activities enhance the reading comprehension for the SFs. The summarized results showcase that these students have a need for holistic strategy- and vocabulary learning in all parts of the reading process. Optimally speaking, this should include words used across subjects in addition to subject-specific, high-frequency words. Another important discovery was the use of varied reading strategies that are perceived as useful for the purpose. The second research question intended to inspect which forms of organisation promote learning from text for this group of students. In this case the classroom dialogue and collaborative learning in pairs stand out as ideal working methods. The comprehension of the text seems to increase if the classroom dialogue is influenced by inferential questions or assignments that are of a speculative or investigative nature. The teacher's competence is essential in both methodology and organisation. Explicitly strategized teaching with emphasis on modelling and verbalisation in the learning phase of strategies seems to be an important factor for development. The teacher's quality in the feedback seems to influence the benefits of collaborative learning. Collaboration with others, the experience of autonomy and the feeling of mastery are all factors which seem to affect the motivation and reading engagement of the students.