"Hva er viktig for deg?" En kvalitativ studie om sykepleieres erfaringer med å identifisere og lindre åndelig og eksistensiell smerte hos mennesker i livets sluttfase i sykehjem

Abstract

Bakgrunn: Prevalensen av smerter hos eldre sykehjemspasienter er høy og mange eldre har varierende behov for lindrende behandling. For å oppnå adekvat lindrende behandling og helhetlig smertelindring av eldre sykehjemspasienter bør alle forhold i pasientens situasjon kartlegges og smertelindringen være multimodal. Helsepersonell må videre rette oppmerksomheten mot samtlige dimensjoner av pasientens smerteopplevelse, inkludert den åndelig/eksistensielle. Forskning har imidlertid vist at sykepleiere kan føle seg usikre på å identifisere og lindre åndelig/eksistensiell smerte. Forskningsfeltet tyder videre på at identifisering og lindring av eldre sykehjemspasienters åndelig/eksistensielle smerte er lite studert og kommunisert. Det samme angår personlige kompetanse hos sykepleiere i sykehjem. Dette til tross for at personlig kompetanse er et viktig element i sykepleieres samlede profesjonalitet og er vesentlig i møte med pasienters åndelig/eksistensielle smerte. Hensikt: Det primære formålet med studien var å få kunnskap om hvordan erfarne sykepleiere identifiserer og lindrer eldre pasienters åndelig/eksistensielle smerte i livets sluttfase i sykehjem. Studiens sekundære formål var å få innsikt i hvordan erfarne sykepleiere har tilegnet seg sin personlige kompetanse i å lindre åndelig/eksistensiell smerte Metode: Det ble gjennomført en kvalitativ studie, basert på individuelle semistrukturerte intervjuer med sju erfarne sykepleiere i sykehjem i Nord - Norge. Data ble analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultater: Sykepleierne opplevde at åndelig/eksistensiell smerte ikke var mulig å definere uten å se det i sammenheng med pasientens totalsituasjon og livshistorie. Smerten kunne komme til uttrykk som uro og kunne oppstå hos alle pasienter uavhengig av sykdom og funksjon. Å identifisere og lindre pasientens smerte dreide seg om å lære pasienten å kjenne som person og jobbe ut ifra det som var viktig for den enkelte. For å oppnå dette, samhandlet de tett med pårørende for å få kjennskap til pasientens livshistorie og brukte egne sanser til å lese både pasienter og situasjoner. Sykepleiernes åndelig/eksistensielle omsorgsintervensjoner ble gitt i tillitsfulle relasjoner og som tillitsfulle relasjoner. De tilstrebet å lindre både pasient og pårørendes åndelig/eksistensielle smerte. For å lindre uro og etablere trygghet i terminalfasen fokuserte sykepleierne på å balansere egen væremåte i møte med pasient og pårørende. Sykepleiere tok ansvar for både sin egen og andres kompetanseutvikling og vektla betydningen av teamarbeid til det beste for pasient, pårørende og ansatte. Et reflektert forhold til seg selv og egne erfaringer både privat og profesjonelt bidro til å utvikle sykepleiernes personlige kompetanse i å lindre åndelig/eksistensiell smerte. Konklusjon: Studien viser at erfarne sykepleiere både lindrer og identifiserer eldre sykehjemspasienters åndelig/eksistensielle smerte ved å få kunnskap om hva som er viktig for den enkelte pasient. Sykepleierne ga ikke uttrykk for usikkerhet i identifisering eller lindring av pasientenes åndelig/eksistensielle smerte, men resultatene indikerer at det kan være hensiktsmessig å implementere systematisk bruk av kartleggingsverktøy i sykehjem. Dette for å ivareta samtlige pasienters ønsker og preferanser i livet her og nå i tillegg til i livets sluttfase. Videre kan det trolig bidra til å sikre en multimodal og helhetlig tilnærming til pasientens smerteopplevelse. For å oppnå dette, vil det sannsynligvis også være en ressurs om pleiepersonell gis rom og mulighet til felles refleksjon over erfaringer. Nøkkelord: åndelig, eksistensiell, smerte, eldre pasient, sykehjem, helhetlig sykepleie, kompetanse, omsorg i livets sluttfase, lindrende behandling

Background: The prevalence of pain in elderly nursing home patients is high, and many have varying needs for palliative care. In order to achieve adequate palliative care and comprehensive pain relief for elderly nursing home patients, all conditions in the patient's situation should be mapped and pain relief must use multimodal methods. Healthcare professionals must further draw attention to all dimensions of the patient's pain experience, including the spiritual and existential. However, research has shown that nurses may feel insecure about identifying and relieving spiritual/existential pain. The research field further indicates that the identification and relief of elderly nursing home patients' spiritual and existential pain is little studied and communicated. The same applies to personal competence of nurses in nursing homes. This is despite the fact that personal competence is an important element in nurses 'overall professionalism and is important in dealing with patients' spiritual and existential pain. Purpose: The primary purpose of the study was to gain knowledge about how experienced nurses identify and relieve the spiritual and existential pain of elderly patients in the end-of-life phase in nursing homes. The secondary purpose of the study was to gain insight into how experienced nurses have acquired their personal competence in relieving spiritual and existential pain Method: A qualitative study was conducted, based on individual semi-structured interviews with seven experienced nurses in nursing homes in northern Norway. Data was analyzed using Malterud's systematic text condensation. Results: The nurses experienced that spiritual and existential pain could not be defined without connecting it with the patient's overall situation and life history. The pain could manifest as restlessness and could occur in all patients regardless of illness and function. Identifying and relieving the patient's pain was about getting to know the patient as a person and working from what was important to the individual. To achieve this, they interacted closely with relatives and used their own senses to «read» both patients and situations. The nurses' spiritual/existential care interventions were given in trusting relationships and as trusting relationships. They sought to alleviate both the patient's and relatives' spiritual/existential pain. In order to alleviate unrest and establish security in the terminal phase, the nurses focused on balancing their own way of behaving in meetings with patients and relatives. Nurses took responsibility for both their own and others' competence development and emphasized the importance of teamwork for the benefit of patients, relatives and employees. A reflective relationship with oneself and one's own experiences both privately and professionally, contributed to developing the nurses' personal competence in relieving spiritual/existential pain. Conclusion: The study shows that experienced nurses both relieve and identify elderly nursing home patients with spiritual/existential pain by gaining knowledge about what is important to the individual patient.The nurses did not express uncertainty in identifying or alleviating the patients' spiritual/existential pain, but the results indicate that it may be appropriate to implement systematic use of mapping tools in nursing homes. This is to take care of all patients' wishes and preferences in life here and now as well as in the final phase of life. Furthermore, it can probably help to ensure a multimodal and holistic approach to the patient's pain experience. To achieve this, it will probably also be a resource if nursing staff are given space and the opportunity for joint reflection on experiences. Keywords: spiritual, existential, pain, elderly patient, nursing home, holistic nursing, competence, end-of-life care, palliative care