Ungdommer med Diabetes type 1: Mestring og Livskvalitet
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3004885Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Hensikt: Studiens hensikt er å kartlegge hvordan mestring påvirker livskvaliteten til ungdommer med diabetes type 1.
Metode: Denne oppgaven er en systematisk litteraturstudie. Det er brukt åtte forskningsartikler som er aktuelle til oppgavens tema. Artiklene har blitt vurdert ut fra struktur, kvalitet, etiske hensyn og relevans for oppgaven.
Resultat: Resultatet viser at ungdommer som opplever lite mestring av sykdommen har redusert livskvalitet. Ungdommer som brukte passive mestringsstrategier hadde dårligere livsvalitet enn de som brukte aksepterende og aktive mestringsstrategier. De som manglet kunnskap om diabetesbehandlingen, hadde dårligere metabolsk kontroll og fikk oftere psykologiske plager og dårlig selvbilde. Fokus på problemløsning og bruk av pedagogiske hjelpemidler i undervisning sammens med familien bidro til økt livskvalitet.
Konklusjon: Mestring påvirker livskvaliteten. Sykepleier må sørge for at ungdommene får tilrettelagt opplæring og veileding gjennom pedagogiske hjelpemidler knyttet til sin diabetes. Foreldre og venner og andre sosiale grupper ungdommen omgås med, må også lære om diabetes for å kunne gi støtte og vise forståelse. Det å styrke selvfølelsen og fremme Empowerment til ungdommene bidrar til at de mestrer sin livssituasjon bedre, og reduserer risko for komplikasjoner i senere tid, som påvirker livskvaliteten negativt.
Nøkkelord: Diabetes type 1, ungdom, mestring, livskvalitet. Aim: The aim of this study was to map how coping affects the quality of life of adolescents with type 1 diabetes.
Method: This thesis is a systematic literature study based om eight research articles. The articles have been assessed on the basis of structure, quality, ethical considerations and relevance to the thesis.
Result: The result shows that adolescents who experience lack of coping with diabetes have reduced quality of life. Adolecsents who used passive coping strategies, had lower quality of life scores then those who used accepting and active coping strategies. Adolescents who lacked knowledge about diabetes treatment had poorer metabolic control and more often had psychological problems and poor self-esteem. Problem solving and the use of pedagogical aids in diabetes-education together with the family contributed to av incresed quality of life.
Conclusion: Coping affects the quality of life. Nurses must give adolescents with diabetes receive adapted diabetes-education and guidance through pedagogical aids related to their diabetes. Parents, friends and other social groups the adolecsents interact with must also learn about diabetes in order to support young people with type 1 diabetes. This helps reducing the risk of complications later, which negatively affects the quality of life.
Key words: Type 1 diabetes, adolecents, coping, quality of life.