Crafting Lovable Futures and Measuring their Impacts: a qualitative study of how sustainability reporting is developed and implemented as a part of a design consultancy firm's sustainability strategy

Abstract

Med økende forventninger til hvordan bærekraftsrapportering kan bidra til å gjøre bærekraft lønnsomt, kombinert med økende bruk av konsulentselskaper som spredere av nye innovasjoner, tok denne masteroppgaven sikte på å utforske hvordan design-konsulenter implementerer bærekraftsrapportering som en del av deres bærekraftstrategi og bidrag til bærekraftig omstilling.

For å svare på dette forskningsspørsmålet ble design-konsulentselskapet EGGS Design brukt som case. Metodologien til oppgaven var basert på etnografi, hvor deltakende observasjon og intervju var anvendt for datautviklingen. Ettersom oppgavens mål var å studere implementering av strategier og nye metoder ble perspektiver fra vitenskap og teknologistudier (STS), slik som aktør-nettverksteori (ANT) og multi-level perspective (MLP), brukt for å forstå implementeringsarbeidet og de observerte utfallene av det. Konsepter fra ANT, slik som translasjon, problematisering, grenseobjekter og standardisering ble brukt for å fange opp innrulleringen av ansatte, mens konsepter fra MLP, som regimetreghet, felles visjoner og mellomleddsroller ble brukt for å situere implementeringsinnsatsen i et bredere utvalgsmiljø.

Masteroppgaven fant at implementering av bærekraftsrapportering ikke hadde blitt tilstrekkelig problematisert av firmaets ledelse og ble dermed omgått av de ansatte. Dette skyldtes hvordan innholdet i det valgte rapportingsrammeverket ble sprikende fortolket av de ansatte, at metoden ville kreve endringer i ansattes praksiser, men viktigst, hvordan enhver tilnærming til prosjektutførelse måtte forhandles med kunder og rettferdiggjøres med å ha verdi for dem. Bærekraftsrapportering ble hovedsakelig problematisert med å produsere verdifull informasjon for firmaet, men ikke hvordan prosessen, og dermed praksis-endringen, ville komme kundene til gode. Dette gjorde det dermed utfordrende for de ansatte å skape argumenter for å innrullere kunder.

Videre problematiserte oppgaven konsulentselskapers evner til å utvikle og implementere umodne innovasjoner som ikke var støttet opp av bevis for å ha monetær verdi for kunder. Dette ble forstått som et resultat av at konsulentselskaper måtte tilpasse deres tilnærminger basert på utvalgsmiljøene og regimetregeten til kundene deres. Utvalgsmiljøet påvirket også konsulentenes evne til å implementere bærekraftsaspekter i prosjekter generelt, der deres innsatser som bærekraftsildsjeler i mange tilfeller ble støttet opp av kunder som delte visjoner og hadde interesse for nye bærekraftstilnærminger eller metoder i utgangspunktet. På bakgrunn av disse funnene konkluderte oppgaven med en mer hensiktsmessig strategi hos konsulentselskaper for å bidra til bærekraftig omstilling ville vært mer bevisste valg av partnere og kunder.

With rising expectations of how sustainability reporting could aid sustainability in becoming profitable, and increasing reliance and expenditure on consultancies to diffuse new innovations, this thesis aimed to explore how design consultancies implement sustainability reporting as a part of their sustainability strategy and contribution to wider sustainable developments.

To answer this research question the case for this thesis was the design consultancy EGGS Design. The methodology was based on ethnography, where participatory observation and interviews were used to develop the data. Given the thesis’ objective of studying implementation of strategies and novel methods, perspectives from the field of Science and Technology Studies, such as Actor-Network Theory (ANT) and the Multi-Level Perspective (MLP) were used to understand implementation efforts and the reasons for the outcomes that were observed. Concepts from ANT, such as translation, problematization, boundary objects and standardization were used to capture enrollment of employees, whereas concepts from MLP, such as regime inertia, shared visions and intermediary roles were used to situate those efforts within wider selection environments.

The thesis found that implementation of sustainability reporting had not been adequately supported and problematized by the firm’s leadership and was therefore circumvented by employees. This was due to how the content within the promoted reporting framework led to diverging interpretations, the method would require alterations of employees practices, but most noteworthy how any project execution approaches needed to be negotiated with clients and justified as having value for them. Sustainability reporting was mostly problematized as producing value for the firm, but not how the process would benefit clients. This, combined with lack of existing evidence on how changes in practices were valuable, made it hard for employees to take the time to justify how those changes were in the interest of their clients.

Furthermore, the thesis problematized consultancies' abilities to develop and implement novel innovations that lacked evidence for having monetary value to clients, such as sustainability reporting. This was understood as a result of consultancies having to accommodate their approaches based on the selection environments and regime inertia of their clients. The selection environment also affected the consultancies ability to implement sustainability aspects into projects in general, where their championing efforts seemed to be in many cases aided by clients already sharing visions and interest in novel sustainability approaches or methods. Given these findings the thesis concluded that for consultancies to be able to contribute to sustainability developments a more appropriate strategy would be to more consciously choose their clients and partners.