Teachers' Experiences with Reluctant Speakers: An investigation on how EFL teachers approach reluctant speakers in 5th-7th grade

Abstract

Følelser og emosjoner har en stor påvirkning på handlingene våre og livene våre generelt. Forskning har vist at elevenes følelser påvirker språklæringen deres, og at mange elever kvier seg for å delta i engelskundervisning, spesielt i muntlige aktiviteter. Ettersom kommunikasjon er en viktig del av språklæring vil elever som kvier seg for å delta i engelskundervisningen skape utfordringer for sin egen læringsprosess og lærerens planlegging og gjennomføring av undervisning. Det ser imidlertid ut til å være lite forskning på dette i norske engelskklasserom. Dette prosjektet ønsker å undersøke hvordan norske engelsklærere forstår og underviser elever som kvier seg for å snakke i den norske skolen. Fire lærere fra tre forskjellige barneskoler ble intervjuet om deres refleksjoner og erfaringer med elever som kvier seg for å snakke. Hvordan de organiserer muntlig kommunikasjon og tilrettelegging av undervisningen var viktige aspekter i intervjuene.

Funnene indikerer at alle de fire lærerne hadde erfaringer med elever som kvier seg for å snakke engelsk, noe som indikerer at disse elevene er til stede i norske engelskklasser. Lærerne hadde lignende oppfatninger om karakteristiske trekk for når elevene virker å kvie seg, for eksempel at de viser med kroppsspråk at de er ukomfortable eller prokrastinerer for å starte på oppgaver. Alle lærere ser ut til å være klar over at elever som kvier seg er til stede, og foreslo muntlige aktiviteter som enkelt kan tilrettelegges til elever på alle nivåer. For eksempel, rollespill og korlesing. Å sikre et godt og positivt klassemiljø som støtter den individuelle følelsen av trygghet virker å være hovedfokuset for lærerne.

Denne studien konkluderer med viktigheten av å være klar over at det er elever som kvier seg for å snakke i klasserommet, og foreslår at lærerne skal jobbe for et trygt og forutsigbart klassemiljø der elevene føler seg trygge. I tillegg presenterer studien forslag til hvordan man kan tilrettelegge for elever som kvier seg for å snakke i engelskklasserommet. Forhåpentligvis kan denne studien bidra til forskningen på elever som kvier seg for å snakke engelsk i en norsk kontekst, spesielt med tanke på viktigheten av å etablere et trygt klassemiljø.

Nøkkelord: Elever som kvier seg for å snakke, engelsk som fremmedspråk, barneskole, fremmedspråkangst, the Affective Filter Hypothesis

Feelings and emotions have a large impact on many aspects of our lives and actions. Research has shown that pupils’ feelings influence their language acquisition and that many pupils feel reluctant to participate in the EFL class. As communication is an important factor for language learning, pupils who are reluctant to participate in EFL lessons can cause an issue for both their own learning progress and the teachers’ planning and achievement of lessons. However, there seems to be a lack of research on this field in Norwegian EFL classrooms. This project aims to investigate how Norwegian EFL teachers understand and teach reluctant speakers. Four teachers in three different elementary schools were interviewed about their reflections and experiences with reluctant speakers. Their organization of oral activities and accommodation of teaching were important aspects during the interviews.

The findings indicate that all four teachers had experiences with pupils who are reluctant to speak English, which may suggest that reluctant speakers have a significant presence in Norwegian EFL classrooms. The teachers had similar perceptions of characteristics for when the pupils seem to be reluctant for participation, for instance, that they show with their body language that they are uncomfortable or procrastinate instead of starting on tasks. All teachers seemed to be aware of reluctant speakers and suggested oral activities that easily can be adapted to fit pupils in all levels, for instance, role play and speaking in unison. Securing a good and positive class environment which encourages individual feelings of security seems to be the main focus for the teachers.

The present project concludes with the importance of awareness that reluctant speakers are present, and suggests that teachers should work for a secure and predictable class environment where pupils feel safe. Additionally, the study provides tips on how to adapt for reluctant speakers in the EFL classroom. Hopefully, this study can contribute to the research on reluctant speakers in a Norwegian context, especially regarding the importance of establishing secure class environment.

Key words: Reluctant speakers, English as a foreign language, primary school, Foreign Language Anxiety, the Affective Filter Hypothesis