| dc.description.abstract | Dette prosjektet gjennomføres som den avsluttende bacheloroppgaven for bioingeniørutdanningen ved institutt for bioingeniørfag på det naturfaglige fakultet på Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).
I en tid der antallet krefttilfeller er i økning, kreves det effektiv vevsfarging med god kvalitet, for å sikre pålitelige kreftdiagnoser og raske prøvesvar. I 2017 vedtok EU-kommisjonen nye forordninger for bruken av medisinsk utstyr (MDR) og in-vitro diagnostisk utstyr (IVDR), som innebærer at «in-house» reagenser til vevsfarging ikke kan benyttes. Det er på bakgrunn av dette at prosjektet ble gitt av avdeling for patologi ved St. Olavs hospital Trondheim. Problemstillingen er derfor: Kan IVDR godkjente fargereagenser gi tilfredsstillende fargeresultat og bytte ut nåværende prosedyrer med «In-house» Hematoxylin og Eosin reagenser?
Det ble utført utprøving av fargereagenser fra fire ulike leverandører; Histolab, Sakura, Dako og VWR. For å komme fram til et svar på problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ metode, med en subjektiv vurdering av fargeresultatene fra patologer på avdelingen. Utprøvingen av de ulike reagensene innebar justeringer fra leverandørens protokoller for å optimalisere fargeresultatet etter avdelingen for patologi sine preferanser.
På den begrensede tiden til prosjektet var det fargereagenser fra Sakura og Histolab som nådde tilstrekkelige fargeresultater for å kunne sammenlignes med nåværende reagenser, etter avdelingens kvalitetskrav. Konklusjonen på problemstillingen er bygd på en diskusjon av reagensenes tidsbruk, pris, holdbarhet og fargekvalitet.
Kommer med en anbefaling på at Histolab sine IVDR godkjente fargereagenser er best egnet til å erstatte de nåværende «in-house» reagensene, etter kriteriene som er satt for prosjektet. Histolab oppnår derimot ikke patologenes foretrukne fargeintensitet. Det er mulig flere utprøvinger i framtiden vil kunne optimalisere denne fargeintensiteten. Det er også mulig at leverandører videreutvikler sine fargereagenser, og at utviklingen innen dette feltet gir bedre resultater på vevsfarging. | |
| dc.description.abstract | This project is carried out as the final bachelor thesis for the Biomedical Laboratory Engineering program at the Department of Biomedical Laboratory Science at the Faculty of Natural Science, at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU).
As the number of cancer cases increases, effective tissue staining with good quality is required to ensure reliable cancer diagnostics and rapid test results. In 2017, the European Commission adopted new regulations for the use of medical devices (MDR) and in-vitro diagnostic devices (IVDR), which means that "in-house" reagents for tissue staining can no longer be in use. In this regard, the project was initiated by the Department of Pathology at St. Olav's Hospital Trondheim. The thesis question is therefore: Can IVDR approved staining reagents give satisfactory staining results and replace current procedures with "In-house" Hematoxylin and Eosin reagents?
Staining reagents were tested from four different suppliers: Histolab, Sakura, Dako, and VWR. To provide an answer to the thesis question, a qualitative method was used, with a subjective assessment of the staining results from pathologists. The assessment of the various reagents involved adjustments from the supplier's protocols to optimize the staining result according to The Pathology Department's preferences.
During the limited time of the project, staining reagents from Sakura and Histolab achieved sufficient staining results to be comparable with current reagents, according to the department's quality requirements. A conclusion is drawn from a discussion of the reagents' price, shelf life, use of time, and staining quality.
Conclude that IVDR approved staining reagents from Histolab are best suited to replace the current "in-house" reagents, according to the criteria set for this project. Histolab does, however, not achieve the pathologists' preferred staining intensity. More trials in the future may be able to optimize this staining intensity. Suppliers might also further develop their staining reagents, and the developments in this field might result in improved tissue staining. | |
