| dc.description.abstract | Haien er en fisk som har fått solid rotfeste i moderne populærkultur , og er i tillegg tydelig representert på populærvitenskapelige arenaer som for eksempel tv-programmet Shark Week på Discovery Channel. Denne populærvitenskapelige interessen for kunnskap om hai er trolig et resultat av at haien, i perioden etter den populær grøsserfilmen Jaws på 1970-tallet, ble et kulturelt skrekkfenomen. Det utviklet seg et haisyn i kulturen som igjen kan ha bidratt til at vitenskapen i moderne tid ser haien som et selvforklarende verdifullt objekt i kunnskapsformidling, på bakgrunn av dens populærkulturelle appell. Men har det alltid vært slik? Denne Undersøkelsen retter seg mot den tendensielle marinvitenskapelige satsningen hos kystnasjoner en periode mellom 1870 og 1930 i et forsøk på å avdekke hvilket syn vitenskapen hadde på haien i denne perioden. Det er skrevet relativt lite sekundærlitteratur om haien som historisk kunnskapsobjekt, men det har latt seg gjøre å identifisere to hovedstrømninger i det vitenskapelige tankesettet som motiverte kystnasjoners upregede mairnvitenskapleige virksomheten i perioden. Denne undersøkelsen opererer med «ressursutnyttelse» og «prestisje» som funksjonelle begreper på disse strømningene, og lar disse begrepene danne en teoretisk ramme som haimateralet kan tolkes i lys av. Hensikten er altså å svare på spørsmålet om vitenskapens syn på haien i perioden, gjennom å se på hvorvidt haien ble et betydningsfullt marinzoologisk kunnskapsobjekt i forbindelse med hovedmotivene om ressursutnyttelse og prestisje.
Basert på tolkninger av det kildematerialet som denne undersøkelsen har vært i stand til å oppdrive kan man oppsummert si at haien trolig falt litt igjennom som kunnskapsobjekt i denne perioden. De mest sentrale marinzoologiske kunnskapsobjektene som torsk, sild og hval representerte kommersielle ressurser, og det samme kan ikke sies om hai i like stor grad. I forbindelse med prestisje motivet fikk de viktigste marinzoologiske kunnskapsobjektene trolig denne statusen på bakgrunn av at de representerte nyoppdagede arter eller distinkte morfologiske avvikere som, når de ble kjent for vitenskapen, kunne bidra til en generell vitenskapeliggjøring og avmystifisering av havet. Kragehaien representerte trolig et interessant kunnskapsobjekt på flere måter i prestisjehenseende, men den mer generelle og karakteristiske haien falt trolig også litt igjennom her. Det kan likevel ha ligget en viss prestisje i å presentere kunnskap om den mer karakteristiske haien ettersom den var gjenkjennbar som en farlig fisk. Ved å demonstrere kunnskap om hai (det farlige i havet) demonstrerte kystnasjoners vitenskapsmenn kanskje samtidig en slags intellektuell beherskelse av havet som domene. | |
| dc.description.abstract | In modern times sharks are recognizeable to most people, and are frequently presented to us as intriguing, but dangerous, maneaters. This particular genus of fish is also well documented in forums of popular science like Shark Week on Discovery Channel. Modern day pop-science seem rather taken with the idea of sharks as meaningfull objekts of emphasis when knowledge is presented to the public. This may be the result of a pop-cultural understanding of sharks, as generic monsters, that developed during the era following the movie Jaws, and made sharks culturally appealing. However it is unclear wether sharks have had the attention of science at all times? This thesis will explore the relationship between sharks as meaningful objects of knowledge and the interrests of contemporary science, in a periode between 1870 and the 1930. A periode when marine nations are known to have parttaken in an expansive scientific exploration of the marine world. Only a few modern day historical writers, present records of sharks as historical objects of knowledge. However historical litterature considering the general marin science of this period, and its contemporary way of thinking, is plentyfull. Based on these modern writers, I have been able to identify two different mainlines in the scientifc way of thinking that motivated the activities of marin scientists, of the period. It seems as if marine nations conserned themselves mainly with the search for knowledge that could inhance their ability to harvest the oceans natural reasources, and at the same time achive scientific prestige through parttaking in an extensive international scientific exploration of the oceans and their diversity of life. The purpouse of this thesis is to discuss the sharks position in the eyes of late ninetheenth and early twentieth century science, through an investigation of the sharks position as an objekt of knowledge in relation to the, preveiously discussed, motives that encouraged the emphasis on marin science in this period.
The thesis has found it reasonable to conclude that scientific studies of sharks in this period, on a general basis, were not motivated by thoughts of commerce. Nor was it driven by the same search for prestige that motivated research on other marine creatures. The frilled shark may be considered an exception in some sence, because it was newly discovered and had an alian-like physical character that made it particularly interesting. It is still likely that sharks in general were not considered among the most meaningfull objects of knowledge in this period. On the other hand a recognizable emphasis in historical records, on the public understanding of the generic shark as a dangerous fish, makes it reasonable to belive that the act of presenting knowledge about it could have been benificial to marin nations in terms of prestige. This is likely because it made it possible for marine nations to demonstrate knowledge about one of the oceans most recognizable dangers, and in the act, demonstrate an intellectual familiarity with the vast, the blue and the deep. | |
