| dc.description.abstract | Detaljer om hvordan atlantisk laks (Salmo salar) og sjøørret (Salmo trutta) utnytter elvemunningsområder blir stadig mer relevante i tråd med økosystembasert forvaltning. Til tross for åpenbare forskjeller i habitatbruk og migrasjonsatferd, er atlantisk laks og sjøørret ofte underlagt de samme forvaltningsstrategiene. For å håndtere dem gjennom artsspesifikke strategier, kreves det omfattende kunnskap om detaljene rundt deres bruk av elvemunninger og kystområder, samtidig hvordan kravene deres som helhet er forskjellige. Fisken ble merket og oppdaget av akustiske mottakere plassert strategisk rundt studieområdet.
Tre brakkvannshabitater ble definert innenfor elveosen tilhørende Stjørdalselva, hvor alle på et tidspunkt ble brukt av begge arter. Laks fortsatte vandringen mot marine habitater kort tid etter at de ankom de brakkvannshabitatene, mens sjøørreten holdt seg generelt her i en mye lengre periode. Laksesmolt og voksen laks tilbrakte henholdsvis 31 % og 3 % av sin tid i elvemunningen i løpet av uken utvandringen var høyest. I motsetning til laks, tilbrakte sjøørreten tid i elvemunningen gjennom hele studieperioden, med 36 % for smolt og 73 % for voksne, i løpet av uken med høyest utvandring. Sjøørretsmolt hadde opphold seg i lengre tid i nærliggende marine områder, enn voksen sjøørret. De skjermede tidevannshabitatene ble vist viktigere for voksen sjøørret enn noen annen gruppe merket fisk gjennom hele studieperioden, hvor de tilbrakte 34 % av sin tid i uken med høyest utvandring. Imidlertid ble 56 % av sjøørretsmolten og 54 % av voksne sjøørreter registrert i de skjermede tidevannshabitatene mellom 1. mai og 30. juni. I samme periode ble det observert 78 % laksesmolt i de eksponerte tidevannshabitatene, ved siden av 92 % av sjøørretsmolten. I løpet av uken med toppvandring opplevde sjøørreten gjennomsnittlige daglige vanntemperaturer rundt 9-10°C i alle brakkvannshabitater, der sjøørretsmolt opplevde det høyeste gjennomsnittet på 11°C, i de skjermede tidevannshabitatene. Laks opplevde daglige gjennomsnittlige vanntemperaturer rundt 5-6°C, hvor smolt opplevde de høyeste gjennomsnittlige 7,5°C, i det skjermede tidevannshabitatet.
Kunnskapen denne studien gir er verdifull i et kystforvaltningsperspektiv, da det er et kontinuerlig press på kysthabitater og arter innenfor tilhørende økosystemer. Å fullstendig beskytte de verdifulle elvemunningshabitatene fra menneskeskapte stressfaktorer kan være utfordrende når myndighetene må balansere mellom byutvikling og naturvern, ettersom mange elvemunninger ligger i områder som allerede er sterkt urbanisert. For å dempe de negative økologiske effektene av urbane aktiviteter i elvemunninger, er det avgjørende å ha mer kunnskap om funksjonen til elvemunningshabitater for artene og livsstadiene som er bekymret. | |
| dc.description.abstract | Details on how Atlantic salmon (Salmo salar) and sea trout (Salmo trutta) utilize estuarine areas are increasingly relevant in coastal management, as they are often subjected to the same conservation strategies, despite their differences in habitat use and migration behavior. To manage them through species-specific strategies, extensive knowledge is required on their use of estuaries and coastal areas and how their requirements ultimately differ. The present thesis investigated the estuarine habitat use of Atlantic salmon and sea trout adults and smolts, from 10 April to 15 September 2021. In total, 450 Atlantic salmon and sea trout adults and smolt were captured and tagged with acoustic tags prior to the spring migration in 2021, in the lower parts of the Stjørdal river. The fish were detected by acoustic receivers placed strategically within the study area.
Exposed intertidal mudflats, sheltered intertidal mudflats and river channel were defined as the three habitats within the Stjørdal river estuary, and all were ultimately used by both species. While Atlantic salmon continued the migration towards marine habitats shortly after they arrived the brackish estuarine areas, sea trout in general stayed here for a much longer period. In total, 56% of sea trout smolt and 54% of sea trout adults were detected in the sheltered intertidal mudflats between 1 May and 30 June. In the same period, 78% Atlantic salmon smolts were observed in the exposed intertidal mudflats, next to 92% of sea trout smolts. During the week of peak migration in May when both species were present in the estuary, Atlantic salmon smolt and adults spent only 31% and 3% of their time, respectively, in the estuarine habitats. In contrast, sea trout spent much more time here, with 36% for smolt and 73% for adults. Sea trout smolts had a longer residency in the nearby marine areas, compared to sea trout adults. The sheltered intertidal mudflats were shown more important for adult sea trout than any other group of tagged fish. During the week of peak migration, they spent 34% of their time here, while adult Atlantic salmon only spent 1%. During the same week, sea trout experienced higher daily averaged water temperatures than Atlantic salmon with 9-10°C for adult sea trout in all estuarine habitats, with sea trout smolts experiencing the highest average of 11°C, in the sheltered intertidal mudflats. Atlantic salmon experienced daily averaged water temperatures around 5-6°C, with smolts experiencing the highest average 7.5°C, in the sheltered intertidal mudflats.
Through these findings, the present study emphasized the importance of gaining species-specific knowledge regarding coastal habitat use and variation within a population, as behavior and needs are shown to differ with both species and life stage. In conclusion, the Stjørdal river estuary had a variety of functions, as a simple migration corridor, microclimate refuge, temporary holding or foraging grounds. The knowledge provided by this study is of value in a coastal management perspective, as there is a continuous pressure on coastal habitats and their inhabitants. In order to mitigate the negative ecological effects of urban activities in estuaries, it is crucial to have more knowledge about the function of estuarine habitats for the species and life stages of concern. | |
