Svangerskapsdiabetes Patogenesen, insulinresistensen, risikofaktorer, HbA1c og GOTT

Abstract

Svangerskapsdiabetes mellitus (GDM) er definert som enhver grad av hyperglykemi som oppdages for første gang under svangerskapet. Denne definisjonen inkluderer tilfeller av udiagnostisert type 2 diabetes mellitus (T2DM) identifisert tidlig i svangerskapet og ekte GDM som utvikler seg senere. GDM har en stor innvirkning på diabetesepidemien, da det medfører en stor risiko at mor og foster kan utvikle T2DM senere i livet. I tillegg blir GDM også vært knyttet til kardiometabolske risikofaktorer som lipid avvik, hypertensive lidelser og hyperinsulinemi. Disse kan resultere utvikling av kardiovaskulær sykdom og metabolsk syndrom på et senere tidspunkt. Forståelsen av de ulike risikofaktorene, de patofysiologiske mekanismene og de genetiske faktorene til GDM, vil hjelpe oss å identifisere kvinnene i risikogruppen, å utvikle effektive forebyggende tiltak og gi adekvat behandling av sykdommen.

Gestational diabetes mellitus (GDM) is defined as any degree of hyperglycaemia that is first detected during pregnancy. This definition includes cases of undiagnosed type 2 diabetes mellitus (T2DM) identified in early pregnancy and true GDM that develops later. GDM has a major impact on the diabetes epidemic, as it carries a high risk that the mother and foetus may develop T2DM later in life. In addition, GDM has also been linked to cardiometabolic risk factors such as lipid abnormalities, hypertensive disorders, and hyperinsulinemia. These may result in the development of cardiovascular disease and metabolic syndrome at a later stage. Understanding the various risk factors, the pathophysiological mechanisms, and the genetic factors of GDM, will help us to identify the women in the risk group, to develop effective preventive measures and provide adequate treatment of the disease.