Metalinguistic awareness and metalinguistic knowledge in relation to L2 English proficiency: An exploratory study

Abstract

Denne oppgaven handler om metalingvistisk bevissthet (MLA) og metalingvistisk kunnskap (MLK). Basert på undersøkelsen av den eksisterende litteraturen om temaet utforsket den empiriske studien fire forskningsspørsmål: (1) Hvordan kan de underliggende konstruktene MLA og MLK måles som to distinkte faktorer? (2) I hvilken grad er MLA og MLK relaterte konstrukt? (3) I hvilken grad, om noe, korrelerer metalingvistiske ferdigheter, muligens sammensatt som MLA og MLK, med andrespråksferdigheter i engelsk i denne studiens deltakergruppe? (4) Hvilke bakgrunnsfaktorer, om noen, korrelerer med metalingvistiske ferdigheter, muligens sammensatt som MLA og MLK, i denne studiens deltakergruppe?

Studien ble gjennomført ved hjelp av en digital spørreundersøkelse på nett som besto av en test av andrespråksferdigheter i engelsk, 19 metalingvistiske tester og en seksjon med bakgrunnsspørsmål. På grunn av dens lengde ble spørreundersøkelsen delt inn i to deler. Deltakelse i del 2 var valgfritt etter deltakelse i del 1. Deltakerne var voksne med norsk som førstespråk og engelsk som andrespråk. Forskningsdataene ble analysert ved bruk av faktor- og korrelasjonsanalyser. På grunn av lavt deltakerantall og lave reliabilitetsverdier for de ulike metalingvistiske testene er resultatene kun å regne som foreløpige, og diskusjonen kun utforskende.

Resultatene indikerer at MLA og MLK kan være distinkte, men relaterte konstrukt, og at de kan være målbare ved bruk av en kombinasjon av metalingvistiske tester. Det er imidlertid stort behov for videre utvikling og pilotering av de metalingvistiske testene for å sikre høy reliabilitet. Resultatene indikerer også at MLA og MLK kan være språk-generelle konstrukt. I motsetning til tidligere forskning ble det ikke funnet sammenheng mellom MLK og andrespråksferdigheter. Det ble imidlertid funnet korrelasjoner mellom andrespråksferdigheter og MLA-tester, spesielt tester av morfologisk bevissthet. Om disse resultatene stammer fra forskjeller i design av testene som ble brukt eller den undersøkte populasjonens språkkontekst er et av flere spørsmål som krever videre undersøkelser.

This thesis is concerned with metalinguistic awareness (MLA) and metalinguistic knowledge (MLK). On the basis of a literature review on the topic, the empirical study explored four research questions: (1) How may the underlying concepts MLA and MLK be measured as two distinct factors? (2) To what degree are MLA and MLK related constructs? (3) To what degree, if at all, do metalinguistic abilities, possibly clustered as MLA and MLK, correlate with L2 English proficiency in the participant group of the present study? (4) Which background variables, if any, correlate with metalinguistic abilities, possibly clustered as MLA and MLK, in the participant group of the present study?

The study was conducted using an online survey consisting of a test of L2 English proficiency, 19 metalinguistic tests and a background questionnaire. Due to the length of the survey, it was divided into two sections where continuation to part 2 was optional at the end of part 1. Participants were adult speakers of L1 Norwegian and L2 English. The research data was analysed using factor and correlation analyses. Due to low sample sizes and reliability scores for the various metalinguistic tests, the results are merely tentative and the discussion exploratory.

The results indicate that MLA and MLK may be distinct, but related constructs, and that they may be measurable using a combination of metalinguistuc tests. There is, however, a great need for further development and piloting of the metalinguistic tests in order to secure high reliability of the measures. The results also indicate that MLA and MLK may be language-general concepts. Contrary to findings in extant research, the present analysis did not uncover a relation between MLK and L2 proficiency. Instead, correlations between MLA tests, particularly tests of morphological awareness, and L2 proficiency were found. Whether these results stem from differences in the measures employed or the linguistic context of the population investigated is one of several questions which require further investigation.