| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven skal jeg undersøke hvilken forståelse og tilnærming lærerne har til begrepet digital dømmekraft. Digital dømmekraft er et komplisert begrep som inneholder flere ulike aspekt ved det å utøve digital dømmekraft. I undersøkelsen har det derfor vært interessant å undersøke hvilke aspekter av digital dømmekraft læreren redegjør for, samt se hvilken begrepsforståelse de har til begrepet. Dermed er problemstillingen som skal undersøkes: Hvilken begrepsforståelse har læreren til digital dømmekraft?
I et stadig ekspanderende informasjonssamfunn blir behovet for god digital dømmekraft nødvendig. Dette gjør tematikken veldig aktuelt for dagens og fremtidens lærer. Fordi elevene skal lære seg å gjøre gode valg på internett, navigere hvilken informasjon som er troverdig, samt kunne kommunisere med hverandre på en riktig måte. Dette er ferdigheter som er viktig for å bli en god digital medborger, som også blir synliggjort i dagens læreplan. Digital dømmekraft utgjør en viktig del av digitalt medborgerskap (Skaten, 2021, s. 250). Lærernes kompetanse innen denne tematikken er derfor meget viktig for at elever skal kunne bli god til å utøve digital dømmekraft for å bli gode digitale medborgere. I denne undersøkelsen skal jeg derfor undersøke lærerens kompetanse innen tematikken.
I denne undersøkelsen bruker jeg et kvalitativ forskningsdesign med intervju som metode. Undersøkelsen baserer seg på funn jeg har fått gjennom en semistrukturert intervju med fire samfunnsfagslærere. For å tolke og analysere svarene jeg fikk fra lærerne har jeg brukt en fenomenologisk tilnærming til forskningsdataen.
I undersøkelsen viser det seg at digital dømmekraft er et svært komplisert og vanskelig begrep å forklare for lærerne. Spesielt med tanke på alle aspektene digital dømmekraft utgjør. Engen, Giæver & Mifsud (2021, s. 18) deler digital dømmekraft inn i aspektene: Det sosiale aspektet, det juridiske aspektet og det normative aspektet ved digital dømmekraft. Jeg bruker Engen et al. sine aspekter for å redegjøre for hvilke aspekter ved digital dømmekraft som blir mest vektlagt, og hvilken aspekt som blir mindre vektlagt. Et av funnene fra denne undersøkelsen er at lærerne vektlegger det sosiale- og normative aspektet ved digital dømmekraft i større grad en det juridiske. Et annen funn er at lærerne har manglende bruk av fagbegreper innen digital dømmekraft, og det viser seg at lærerne i større grad bruker dagligdagse begreper for å redegjøre begrepet digital dømmekraft. Blant annet brukte de i større grad dagligdagse begreper når de snakket om det juridiske aspektet ved digital dømmekraft. | |
| dc.description.abstract | In this master's thesis, I will examine the teachers' understanding and approach to the concept of digital judgment. Digital judgment is a complicated concept that contains several different aspects of exercising digital judgment. In the study, it has therefore been interesting to examine which aspects of digital judgment the teacher explains, as well as see what conceptual understanding they have of the concept. Thus, the issue to be investigated is: What conceptual understanding does the teacher have of digital judgment?
In an ever-expanding information society, the need for good digital judgment becomes necessary. This makes the topic very relevant for todays and future teachers. Because the pupils need to learn to make good choices on the internet, navigate what information is credible, and be able to communicate with each other in a correct way. These are skills that are important for becoming a good digital citizen, which are also made visible in today's curriculum. Digital judgment is an important part of digital citizenship (Skaten, 2021, p. 250). The teachers' competence in this topic is therefore very important for pupils to be able to exercise digital judgment to become good digital citizens. In this study, I will therefore examine the teacher's competence in the subject.
In this study, I use a qualitative research design with interview as a method. The survey is based on findings I have received through a semi-structured interview with four social studies teachers. To interpret and analyze the answers I received from the teachers, I have used a phenomenological approach to the research data.
The study shows that digital judgment is a very complicated and difficult concept to explain for the teachers. Especially considering all the aspects of digital judgment. Engen, Giæver & Mifsud (2021, p. 18) divide digital judgment into the aspects: The social aspect, the legal aspect, and the normative aspect of digital judgment. I use Engen et al. aspects to account for which aspects of digital judgment are most emphasized, and which aspect is less emphasized. One of the findings from this study is that teachers emphasize the social and normative aspect of digital judgment to a greater extent than the legal one. Another finding is that teachers have a lack of use of subject terms in digital judgment, and it turns out that teachers to a greater extent use everyday terms to explain the concept of digital judgment. Among other things, they used more everyday terms when talking about the legal aspect of digital judgment. | |
