Fra pest til pogromer: Jødeforfølgelser i skyggen av den europeiske svartedauden

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar for seg jødeforfølgelsene som spredte seg i det tysk-romerske riket i perioden 1348-1351, og undersøker årsakene til- og virkningene av disse pogromene. Pogromene som oppstod under svartedauden er noen av de mest voldsomme og brutale eksemplene på forfølgelser i middelalder-Europa. Til tross for pestpogromenes vidstrakte ettervirkninger, har tidligere historisk forskning på jødeforfølgelser i middelalderen ofte konsentrert seg om andre forfølgelsesperioder, for eksempel korstogene. Denne oppgaven setter søkelyset direkte på forfølgelsene under pesten, med utgangspunkt i følgende problemstilling:

Hvorfor og hvordan utviklet jødeforfølgelsene seg i det tysk-romerske riket i perioden 1348-1351?

I besvarelsen av problemstillingen har jeg først undersøkt jødeforfølgelser i middelalderen generelt, og deretter tatt for meg jødeforfølgelsene i to tyske byer under pesten spesielt. Byene Basel og Strasbourg var to viktige sentre for jødisk virksomhet i de tysk-språklige områdene i middelalderen. De var også to av de hardest rammede byene under jødeforfølgelsene som utviklet seg under den store pesten. Ved å undersøke hvordan pogromene utviklet seg i disse byene, får vi innsikt i hvordan pestpogromene kan ha sett ut i en rekke tyske byer, da pogromene i Basel og Strasbourg fungerte som en modell for forfølgelsene som senere spredte seg til andre deler av det tysk-romerske riket.

Oppgaven undersøker også en rekke prosesser som muliggjorde pestpogromene. Her har jeg tatt for meg ulike antisemittiske tendenser i middelalder-samfunnet (for eksempel religiøse, økonomiske og sosiale elementer), og sett på hvordan disse kontinuerlig har utviklet seg fra antikken til middelalderen. Disse var naturligvis en sentral pådriver for forfølgelsene under pesten, og de bidrar til å vise at pestpogromene ikke var enestående hendelser, men heller resultatet av lange historiske prosesser.

This bachelor's thesis addresses the persecution of Jews that spread in the Holy Roman Empire in the period 1348-1351 and examines the cause-and-effect of these pogroms. The pogroms that arose during the black death are some of the most intense and brutal examples of persecution in medieval Europe. Previous historical research into the persecution of Jews during the Middle Ages has often focused on other periods of persecution, such as the Crusades, despite the far-flung repercussions of the plague-pogroms. This thesis focuses directly on the persecutions during the plague, with the following thesis statement:

Why and how did the persecution of Jews develop in the Holy Roman Empire in the period 1348-1351?

In answering this thesis statement, I have first examined the persecution of Jews in the Middle Ages in general, and then considered the persecution of Jews in two German cities during the plague in particular. The cities of Basel and Strasbourg were two important centers for Jewish activity in the German-speaking areas of the Middle Ages. They were also two of the hardest hit cities during the persecutions that developed during the great plague. By examining how the pogroms developed in these cities, we gain insight into how the plague-pogroms may have looked in a number of German cities, as the pogroms in Basel and Strasbourg served as a model for the persecutions that later spread to other parts of the Holy Roman Empire.

The thesis also examines processes that made the plague-pogroms possible. Here I have considered various anti-Semitic tendencies in medieval society (for example, religious, economic and social elements), and examined how these have continuously developed from antiquity to the Middle Ages. These were, of course, a key driver of the persecution during the plague, and they illustrate that the plague-pogroms were not unique events, but rather the result of lengthy historical processes.