EMD-dommenes påvirkning på barnevernets arbeid med samvær og gjenforening

Abstract

Temaet jeg ønsker å rette søkelyset på i denne bacheloroppgaven er barnevernets fosterhjemsarbeid. I 2020 ble Norge dømt i tre saker i Den europeiske menneskerettsdomstolen for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, blant annet tilknyttet temaene om samvær og gjenforening. Problemstillingen for oppgaven er følgende: «Hvordan kan EMD-dommene fra 2020 påvirke hvordan barnevernet arbeider med samvær og gjenforening?»

Fosterhjemsarbeid er et krevende og viktig arbeid. Ved en omsorgsovertakelse må barnevernet ta stilling til fastsettelse av samvær, og iverksette arbeid mot gjenforening av barn og foreldre. Formålet med denne bacheloroppgaven har vært å se på hvilke forbedringspunkter Høyesterett trekker frem om praksisen i barnevernets arbeid med samvær og gjenforening, og hvordan dette kan påvirke barnevernets videre arbeid.

Forbedringspunktene som trekkes frem omhandler i stor grad at barnevernssaker trenger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, og konkrete vurderinger i hver enkelt sak. Dette gjelder både ved samværsfastsettelse og ved vurderinger knyttet til gjenforeningsmålet. Dette arbeidet er nøye regulert av lovverket, men fordrer også utøvelse av faglig skjønn. Jeg har i oppgaven sett nøyere på forbedringspunktene, aktuelle juridiske rammer, samt kunnskap og teori om temaene. For å undersøke problemstillingen har jeg brukt litteraturstudie som metode.

The topic I want to focus on in this bachelor thesis is the child welfare service's foster care work. In 2020, Norway was convicted in three cases in the European Court of Human Rights, connected to the topics of contact sessions and reunification. The issue for the thesis is the following: "How can the EMD judgements from 2020 affect how the child welfare service works with contact sessions and reunification?"

Foster care work is a challenging and important work. When taking a child into care, the child welfare service must decide on the determination of contact sessions, and initiate work towards the reunification of the child and it´s biological parents. The purpose of this bachelor thesis has been to look at what improvement points the Supreme Court highlights about the practice in the child welfare service's work with contact sessions and reunification, and how this may affect the child welfare service's further work.

The improvement points highlighted in this thesis concern that child welfare cases need an adequate basis for making decisions, and specific assessments in each individual case. This applies both to determination of contact sessions and to assessments related to the reunification goal. This work is regulated by law, but also requires the exercise of professional judgement. In my thesis I have looked more closely at the improvement points, current legal frameworks, as well as knowledge and theory on the topics. To investigate the issue, I have used literature study as a method.