Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSkjefstad, Nina Schiøll
dc.contributor.authorDyrhaug, Ingrid Sildnes
dc.date.accessioned2022-06-24T17:21:04Z
dc.date.available2022-06-24T17:21:04Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:111265159:47028550
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3000738
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractRusavhengige rapporterer lavere livskvalitet sammenlignet med individer uten en ruslidelse. Den nedsatte livskvaliteten kan skyldes brukerens fysiske, psykiske og sosiale problemer. Det er i tillegg dokumentert økt sykelighet og selvmordshyppighet blant denne delen av befolkningen. På bakgrunn av dette vil jeg derfor i denne oppgaven utforske om organisert idrett kan ses på som et tiltak for å fremme livskvalitet hos rusavhengige. Oppgaven fokuserer både på den subjektive og objektive delen av livskvalitetsbegrepet, men legger størst vekt på den subjektive delen. Livskvalitet er et begrep som inneholder mye. Av den grunn har jeg valgt å belyse tematikken ved å ta i bruk den finske sosiologen Allardt sine begreper rundt livskvalitet «å ha», «å elske» og «å være». Oppgaven baseres på allerede publisert litteratur for å sette søkelys på tematikken og drøfte problemstillingen. Gjennom bruk av relevant forskningslitteratur vil jeg drøfte både muligheter og begrensninger knyttet opp mot organisert idrett som tiltak for å fremme livskvalitet hos rusavhengige. Deltakelse i organisert idrett kan være en god arena for nettverksbygging, mestring og opplevelse av å høre til i et felleskap. Samtidig vil det kreve at flere komponenter er til stede for å kunne fremme livskvalitet hos deltakerne. Her spiller spesielt støtteapparatet en viktig rolle, sammen med kontinuerlig deltakelse og tilpasning inn.
dc.description.abstractAddicts report lower quality of life compared to individuals without a substance abuse disorder. The reduced quality of life may be due to the user's physical, mental and social problems. In addition, increased morbidity and suicide rates have been documented among this part of the population. On the basis of this, i will therefore in this thesis explore whether organized sports can be seen as a measure to promote quality of life among addicts. The thesis focuses on both the subjective and objective part of the term quality of life, but places the greatest emphasis on the subjective part. Quality of life is a term that contains a lot. For this reason, I have chosen to shed light on the topic by using the Finnish sociologist Allardt's concepts of quality of life, "to have", "to love" and "to be". The thesis is based on already published literature to highlight the topic. Through the use of relevant research literature, I will discuss both opportunities and limitations related to organized sports as a measure to promote quality of life among addicts. Participation in organized sports can be a good arena for networking, coping, and the experience of belonging in a community. At the same time, several components are required to be present in order to promote quality of life of the participants. In particular, the support system plays an important role, together with continuous participation and adaptation.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleOrganisert idrett som tiltak for å fremme livskvalitet hos rusavhengige
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel