Et sted å komme hjem til - en teoretisk oppgave om boligens betydning for voksne med ROP-lidelser i kommunale botilbud

Abstract

I denne oppgaven har jeg forsøkt å se på boligens betydning for mennesker med ROP-lidelser i norske kommunale botilbud med tjenester. Sentrale faktorer som trekkes frem og diskuteres er betydningen av ansatte, fellesskap og tilhørighet, boligens nærmiljø og livskvalitet. I oppgaven er det benyttet eksisterende litteratur på området for å belyse oppgavens problemstilling. Selv om trygg bolig er en menneskerettighet, er mennesker med ROP-lidelser vanskeligstilte på boligmarkedet, og de kan oppleve flere utfordringer knyttet til bolig og nærmiljø. Boligsosialt arbeid har som hensikt å inkludere marginaliserte grupper i samfunnet, og blant annet tar Housing First-modellen sikte på å gi bolig til rusavhengige som et utgangspunkt for å kunne håndtere andre livsproblemer bedre. Gjennom bolig kan mennesker tilegne seg sosiale nettverk, mestringsfølelse og bedret livskvalitet. I lys av dette har jeg benyttet Myhrens fire dimensjoner til sted og nærmiljø, som er den estetiske, funksjonelle, sosiale og personlige dimensjonen. For å ha det godt i egen bolig, må dimensjonene vektlegges og tilrettelegges i boligen og nærmiljøet. Funnene i oppgaven tyder på at mennesker med problematikken som vanskeligstilt gruppe er avhengig av å ha en trygg bolig for å oppnå bedring.

In this paper, I have attempted to look at the meaning of housing for people with dual diagnosis in Norwegian municipal housing services. Factors that are highlighted and discussed, are the importance of employees, community and belonging, the local environment of the housing, in addition to quality of life. In this thesis, existing literature is used to shed light on this paper’s aim. People with dual diagnosis are disadvantaged when it comes to the housing market even though secure housing is a human right, and they may experience several challenges related to housing as well as the local environment. Social work in housing aims to include marginalized groups in society, and the Housing First model aims to provide housing for this group as a starting point for being able to cope with other life problems better. Through housing, it is possible to acquire social networks, a feeling of mastery and an improved quality of life. I have used Myhrens (1998) four dimensions of place and local environment, known as the aesthetic, functional, social, and personal dimensions. In order to feel good in your home, the dimensions should be emphasized in the meaning of the home. Findings suggest that people with dual diagnosis as a disadvantaged group needs a safe home in order to improve conditions.