A Comparison of Two Methods, Urine Specific Gravity and Bioelectrical Impedance, to Measure Short-Time Effects of Underwater Work on Saturation Divers´ Hydration Status

Abstract

Metningsdykking er en veletablert metode som tillater dykkere å jobbe under vann over lengre perioder. En av utfordringene dykkerne står overfor under metningsdykking er å holde seg hydrerte. Det finnes flere metoder som måler hydreringsstatus, men ikke alle er egnet grunnet miljømessige utfordringer knyttet til metningsdykking. I denne studien ble to metoder for å måle hydrering, urin spesifikk tetthet og bioelektrisk impedans, sammenlignet med tanke på hydreringsstatus hos dykkere.

Studien inkluderte 11 mannlige profesjonelle dykkere. De fulgte samme dykkerprotokoll, og jobbet i grupper på tre. Gruppene jobbet i kontinuerlig roterende 12-t skift i tre uker. Under et dykk er to dykkere i vannet, mens den tredje, kalt bellman, blir igjen i dykkerklokken for å overvåke og assistere dykkerne i vannet. Bellman er dermed ikke eksponert for stressfaktorene i vannet. Rollen som bellman roterer daglig mellom dykkerne i hver gruppe. Urin spesifikk tetthet og bioelektrisk impedans ble målt før og etter dykk og hver morgen på dager uten dykk.

Dykkere i dykkerklokken (bellman) opplevde en nedgang i impedans på 7.5 %, tilsvarende en økning på 4.8 % i hydreringsnivå etter et dykk sammenlignet med dykkerne i vannet. Denne endringen ble ikke sett for urin spesifikk tetthet. Dykkernes hydreringsgrad forble uendret gjennom hele testperioden. Det var ingen korrelasjon mellom urin spesifikk tetthet og bioelektrisk impedans.

Urin spesifikk tetthet og bioelektrisk impedans kan ikke brukes som to likeverdige metoder for å måle hydreringsgrad. Dataene fra studien indikerer at dykkernes hydreringsrutiner var effektive. Mest interessant var det at dykkere i dykkerklokken opplevde en økning i hydreringsnivå sammenlignet med dykkerne i vannet. Det vil være interessant for videre forskning innen metningsdykking å måle effektene av forskjellene i eksponering for disse to gruppene. I tillegg vil det være interessant å forstå hvilke fysiologiske forhold som slår ut på impedansmålinger, men ikke på urin spesifikk tetthet.

Background Saturation diving is a well-established procedure for enabling divers to work subsea for extended amounts of time. One of the challenges of saturation diving is ensuring that the divers stay hydrated. There are several ways of measuring hydration, but not all of them are suited for the work environment that the divers find themselves in. In this study two methods of measuring hydration, urine specific gravity and bioelectrical impedance, were compared in the detection of changes in hydration status among divers. Methods The study included 11 male professional divers who were following the same dive protocol working in teams of three on continuously operating 12-hour shifts for three weeks. During bell-runs, two divers are in the water while the third – the so-called bell man – stays in the bell for support and backup. This third diver is thus not exposed to stressors from the in-water environment. The role as bell mall rotates daily between the divers in each three-man team. Urine specific gravity and bioelectrical impedance were measured before and after each dive and in the mornings on days without dives. Results Divers in the diving bell experienced a decrease of 7.5 % in impedance representing a 4.8 % increase in hydration level after a bell run compared to the in-water divers. This difference was not seen for specific gravity. Divers experienced no change in hydration status for the duration of the test period. There was no correlation between urine specific gravity and bioelectrical impedance. Conclusion Urine specific gravity and bioelectrical impedance cannot be used interchangeably as methods of measuring hydration. The data indicate that the hydration routines followed by the divers were effective. Most interestingly, divers working as the bellman during a bell run experienced a significant decrease in impedance measured, corresponding to an increase in hydration level, compared to the in-water divers. Moving forward, quantifying the effect of the difference in exposure for the two groups could be an interesting topic in the field of saturation diving. It may also be interesting to explore which physiological properties are impacting bioelectrical impedance analysis and not urine specific gravity.