Tegnspråktolkers kommunikative ekspertise

Abstract

Barn og unge som har en annet morsmål enn norsk kan ha utfordringer med å lære seg språket og tilegne seg kunnskap i norske skoler. Når disse barna og ungdommene i tillegg har nedsatt hørsel kan dette by på doble utfordringer (Statped, 2020). Hvordan kommunikasjonen blir tilrettelagt rundt dem spiller en viktig rolle i deres språkutvikling og kunnskapstilegnelse. I undervisningen benyttes tegnspråktolk i interaksjonen mellom fremmedspråklig elev med en hørselsnedsettelse og hørende lærer. Formålet med denne studien er å få kunnskap om profesjonsutøvelsen til tegnspråktolkene i møte med disse elevene. Fokuset er på interaksjonen og hvordan tolkenes kommunikative ekspertise kommer til uttrykk i denne komplekse undervisningskonteksten. Med utgangspunkt i dette blir studiens forskningsspørsmål: Hvordan kommer tolkenes kommunikative ekspertise til uttrykk i den tolkemedierte interaksjonen mellom fremmedspråklig elev med en hørselnedsettelse og hørende lærer?

Dette forskningsspørsmålet vil kunne besvares gjennom analyse av data som er innhentet gjennom en kvalitativ forskningsmetode som er basert på observasjonsstudier med lyd- og bildeopptak av to undervisningssituasjoner (primærmaterialet), og en påfølgende samtale med tolkene etter undervisningen (sekundærmaterialet). Analysen av primærmaterialet gjennomføres med den diskurs-analytisk tilnærmingen aktivitetsanalyse, med fokus på temaorientert diskursanalyse. Den analytiske tilnærmingen i denne forskningsstudien vil kunne identifisere og analysere ulike diskurstyper i tolkenes interaksjon. Analytiske begreper som for eksempel ekspansjon, reduksjon, null-gjengivelse, gjentakelse og supplering, vil kunne si noe om hvordan tolken oversetter fra norsk talespråk til norsk tegnspråk til fremmedspråklig elev med en hørselsnedsettelse. Videre kan diskurstyper som online- og meta commentary bidra med tilgang til tolkens kommunikative ekspertise.

Forskningsstudiens resultat viser at tolken veksler mellom rollen som animator (en slags direkte oversetter) og author (en forfatter som tidvis justerer meningsinnholdet) i de tolkemedierte undervisningssituasjonene. Videre kommer tolkenes kommunikative ekspertise til uttrykk i disse situasjonene på flere nivåer. På et tematisk nivå gjennom ulike former for avvikende gjengivelser av de tolkemedierte ytringene i interaksjonene og et interaksjonelt nivå gjennom ulike former for commentary. Tolkene beskriver det de observerer og ytrer hva de skal gjøre eller har gjort i interaksjonen. De analytiske funnene i studien viser at tolkenes kommunikative ekspertise er kompleks. De arbeider kommunikativt og relasjonelt innenfor deres institusjonelle rolle som en tospråklig/kulturell mekler mellom primærdeltakerne. Studien bidrar med empiri fra autentisk interaksjon og gir et unikt material i et nokså nytt forskningsfelt. Avslutningsvis reflekteres det rundt videre forskning og behovet for mer kunnskap vedrørende tolking for fremmedspråklige med en hørselsnedsettelse.

Children and young people who have a mother tongue other than Norwegian may have challenges learning the language and acquiring knowledge in Norwegian schools. When these children and youths also have a hearing loss, this can cause a double challenge (Statped, 2020). How the communication is arranged around the participants plays an important role in their language development and knowledge acquisition. In teaching, sign language interpreters are used in the interaction between a foreign language pupil with a hearing impairment and a hearing teacher. The purpose of this study is to gain knowledge about the professional practice of the sign language interpreters when they meet these pupils. The focus is on the interaction and how the interpreters' communicative expertise is expressed in this complex teaching context. Based on this, the study's research question is: How are the interpreters' communicative expertise expressed in the interpreter-mediated interaction between a foreign-language pupil with a hearing impairment and a hearing teacher?

This research question can be answered through analysis of data obtained through a qualitative research method that is based on observational studies with audio and video recordings of two teaching situations (the primary material), and a subsequent conversation with the interpreters after the lessons (the secondary material). The analysis of the primary material is performed with the discourse-analytical approach activity analysis, with a focus on theme-oriented discourse analysis. The analytical approach in this research study will be able to identify and analyze different discourse types in the interpreters' interaction. Analytical concepts such as expansion, reduction, zero-reproduction, repetition and supplementation can tell us something about how the interpreter translates from Norwegian spoken language into Norwegian sign language to a foreign-language pupil with a hearing impairment. Furthermore, discourse types such as online- and meta commentary can give access to the interpreter's communicative expertise.

The results of the research study show that the interpreter alternates between the role of animator (a kind of direct translator) and author (who occasionally adjusts the meaning of the content) in the interpreter-mediated teaching situations. Furthermore, the interpreters express communicative expertise in these situations on several levels. At a thematic level through various forms of divergent representations of the interpreter-mediated utterances in the interactions and at an interactional level through various forms of commentary. The interpreters describe what they observe and express what they should do or have done in the interaction. The analytical findings in the study show that the interpreters' communicative expertise is complex. They work communivatively and relationally within their institutional role as a bilingual / cultural mediator between the primary participants. The study contributes with empirical data from authentic interactions and provides a unique material in a fairly new field of research. Finally, I reflect on further research and the need for more knowledge regarding interpretation for foreign speakers with a hearing impairment.