Meningeomer – en oppsummering

Abstract

Meningeomer er for det meste godartede svulster utgående fra meningene rundt hjernen og ryggmargen. I ytterst få tilfeller er meningeomer ondartede svulster. Basert på WHO sin klassifikasjon av tumorer i sentralnervesystemet, så graderes meningeomer fra grad 1 til 3. Meningeomer utgjør 37,6 % av alle primære tumorer intrakranielt, og er dermed de hyppigste svulstene med en insidens på 8,83 per 100 000. Større populasjonsbaserte MR-studier kan dog indikere en høyere insidens av meningeomer ettersom prevalensen av meningeomer er på 1-2.5 % i den generelle populasjonen. Meningeomer oppstår som oftest sporadisk uten kjent årsak. Det er imidlertid funnet at ioniserende stråling, medfødte genetiske mutasjoner og ulike syndromer øker risikoen for å utvikle meningeomsvulster betraktelig. Mange meningeomer oppdages ved en tilfeldighet, og mange behandles konservativt. For de symptomgivende meningeomene eller meningeomer som viser signifikant vekst, så er behandlingen kirurgi og/eller strålebehandling. Ved utredning av meningeomer benyttes helst MR, mens CT benyttes i tilfeller der MR er kontraindisert. Den radiologiske diagnosen er som regel svært sikker, men det finnes intrakranielle lesjoner som kan likne på meningeomer. I denne oppsummerende oversikten, så skal ulike tema slik som epidemiologi, etiologi, histopatologi/gradering, molekylærgenetikk, klinikk, behandling, radiologi, prognose og prediktive faktorer, samt differensialdiagnoser innenfor konseptet intrakranielle meningeomer belyses.

Meningiomas are mostly benign tumors originating from the meninges around the brain and the spinal cord. However, in a small number of cases meningiomas are malignant tumors. Based on WHO’s classification of tumors in the central nervous system, meningiomas are graded from grade 1 to 3. Meningiomas account for 37,6 % av all primary intracranial tumors and are therefore the most common neoplasms with an incidence of 8,83 per 100 000. However, larger population-based MRI-studies could indicate a higher incidence of meningiomas as the prevalence of meningiomas is found to be 1-2.5 % in the general population. Meningiomas are in most cases sporadic. However, ionizing radiation, congenital mutations and different syndromes increase the risk for developing meningiomas considerably. Many meningiomas are discovered as an incidental finding and many of them are treated conservatively. The symptomatic meningioma tumors and tumors showing significant growth are treated with surgery and/or radiation therapy. MRI is the primary imaging modality when investigating meningiomas, whilst CT is used whenever MRI is contraindicated. The radiological evaluation of meningiomas is highly reliable but there are intracranial lesions that mimic meningiomas. In this summary different topics like epidemiology, etiology, histopathology/grading, molecular genetics, clinics, treatment, radiology, prognosis and predictive factors, and differential diagnosis within the theme intracranial meningiomas are presented.