General body injury after sexual assault

Abstract

Bakgrunn: Kvinner som har opplevd seksuelle overgrep kan søke hjelp hos et overgrepsmottak. Overgrepsmottaket tilbyr medisinsk hjelp, rettsmedisinsk undersøkelse og psykososial støtte. Som en del av den rettsmedisinske undersøkelsen blir det gjort en kroppslig undersøkelse, hvor kroppsskader blir dokumentert med skisser og fotos. Formålet med studien var å undersøke forekomst og alvorlighetsgrad av kroppsskader blant kvinner som har oppsøkt overgrepsmottaket i Trondheim i perioden 2012-2017. Vi ville beskrive skademønster og se om det fantes noen assosiasjoner mellom grad av kroppsskade og pasient- og overgrepskarakteristika. Metode: Vi gjennomførte en retrospektiv, deskriptiv tverrsnittstudie på kvinne ≥12 år som kom til overgrepsmottaket I Trondheim mellom 2012-2017. Totalt 465 pasienter var inkludert i studien. Kji kvadrant analyse ble brukt når man sammenlignet alvorlighetsgrad av kroppsskade og overgrepskarakteristika. Resultat: Kroppsskade ble dokumentert hos 265 (61%) pasienter. I alt 168 pasienter (39%) hadde ingen skade, 206 (48%) hadde mild kroppsskade og 59 (14%) hadde moderat/alvorlig kroppsskade. Den vanligste lokalisasjonen av kroppsskade var på ekstremiteter. Blåmerke (66%), hudavskrap (43%) og rødhet/hevelse (40%) var de vanligste skadetypene. Det var høyere forekomst av moderat/alvorlig skade hvis pasienten ikke var norsk, hadde to eller flere sårbarhetsfaktorer, rapporterte mer enn en overgriper og når overgrepet skjedde på offentlig område. Det var også høyere forekomst av moderat/alvorlig skade ved partnerovergrep i forhold til annen pasient-overgriper-relasjon. Det var en høyere forekomst av moderat/alvorlig skade når pasienten fortalte om moderate/alvorlig vold i overgrepet. Blant de som ikke husket vold under overgrepet var det 72% som likevel hadde kroppsskade. Det var ingen assosiasjon mellom forekomst av kroppsskade og om saken ble anmeldt til politiet. Det var flere rettsmedisinske journaler som ble innhentet av politiet når det var moderat/alvorlig skade, men rettsmedisinsk journal ble ikke innhentet av politiet i hele 15 saker til tross for at pasienten hadde moderat/alvorlig skade. Konklusjon: For pasienter utsatt for overgrep fra partner fant vi en høyere prevalens av moderat/alvorlig skade sammenlignet med andre pasient-overgriper-relasjoner, noe som er i tråd med annen forskning fra andre overgrepsmottak. Selv i saker der overgrepsmottaket hadde dokumentert moderat/alvorlig skade var ikke alltid politiet involvert. Dersom politiet likevel var involvert, var de ikke alltid interessert i å innhente rettsmedisinsk journal med skadedokumentasjonen fra overgrepsmottaket, til og med i saker med moderat/alvorlig skade.

Background: Patients experiencing sexual assault may seek help from a sexual assault center (SAC). The SAC provides medical aid, forensic examination, and psychosocial support. As a part of the forensic examination, a general body examination is conducted, photos of injuries taken, and body diagrams made. The aim of the study was to describe the prevalence and severity of general body injury (GBI) among women attending the SAC in Trondheim, Norway. We wanted to explore GBI characteristics and possible associations between patient- and assault characteristics and GBI. Material and methods: We performed a retrospective, descriptive, cross-sectional study on women ≥12 years of age who attended the Trondheim SAC between 2012-2017. A total of 465 patients were included. Chi-square analyses were performed when comparing the severity of GBIs with patient and assault characteristics. Results: GBI was present in 265 patients (61%). A total of 168 (39%) had no injury, 206 (48%) had mild GBI, and 59 (14%) had moderate/severe GBI. The most prevalent location of GBI was the extremities. Bruises (66%), abrasions (43%), and redness/swelling (40%) were the most common types of injury. There was a higher prevalence of moderate/severe injury when the patient was of non-Norwegian origin, had two or more vulnerability factors, when reporting more than one assailant, and when a public place of assault. Similarly, when the assailant was an intimate partner, moderate/severe GBI occurred more often compared to any other patient-assailant relationship. There was a correspondingly higher prevalence of moderate/severe injury when the patient reported moderate/severe violence during the assault. Patients who did not recollect any use of violence had GBI in 72% of the cases. There was no association between police reporting and GBI prevalence. There was a higher prevalence of the forensic medical report being requested from the police when the injuries were classified as moderate/severe, but the forensic medical report was not collected in as many as 15 police-reported cases with moderate/severe GBI. Conclusion: Patients assaulted by an intimate partner had a higher prevalence of moderate/severe injury compared to other assailants, which are findings that are comparable to other SAC studies. Even in cases where the SAC document moderate/severe injury, the police is not always involved. And even in police-reported cases, the SAC documentation of moderate/severe injury does not always seem to be interesting for the investigation.