Temperament as a Predictor of Adaptive Emotion Regulation Trajectories in Childhood and Early Adolescence

Abstract

Flere tverrsnittstudier har undersøkt sammenhengen mellom temperament og emosjonsregulering, men oss bekjent har ingen studier sett på sammenhengen mellom temperament målt på et tidligere tidspunkt og emosjonsregulering målt senere og over en lengre tidsperiode. Vi undersøker derfor temperament som prediktor for ulike utviklingsbaner for emosjonsregulering i barne- og tidlig ungdomsalder. Studien benytter data fra Tidlig trygg i Trondheim hvor informasjon er innsamlet hvert andre år fra barna var 4 år (analyseutvalg: N = 805 (foreldre), N = 843 (lærere)). Temperament ble rapportert av foreldre når barna var 4 år. Emosjonsregulering ble rapportert av foreldre og lærere ved 6, 8, 10, 12 og 14 år. Metoden «Latent Class Growth Analysis» identifiserte tre utviklingsbaner for emosjonsregulering for de forelder-rapporterte resultatene: en gruppe hadde moderat til høy emosjonsregulering, en gruppe hadde konstant høy emosjonsregulering og en gruppe hadde raskere nedgang og lavere nivåer av emosjonsregulering. I de lærer-rapporterte dataene fant vi to utviklingsbaner. En gruppe hadde moderat til høy emosjonsregulering og en gruppe hadde moderat til lav emosjonsregulering. Utviklingsbanene var relativt stabile over tid, men med noen endringer. Når det gjelder temperament var det i de forelder-rapporterte dataene en sammenheng mellom høye skårer på «effortful control» og «sociability» og bedre emosjonsregulering, mens en høyere skår på «negative affect» var assosiert med lavere nivåer av emosjonsregulering. I de lærer-rapporterte dataene var høyere nivåer av «effortful control» assosiert med bedre emosjonsregulering, men det var ingen signifikante resultater for «sociability» og «negative affect». Funnene våre demonstrerer viktigheten av temperament for barns utvikling av adaptiv emosjonsregulering. Mulige implikasjoner drøftes i lys av teori og empiri.

Several cross-sectional studies have examined the association between temperament and emotion regulation. However, to the best of our knowledge, no studies have examined temperament at an earlier time point than emotion regulation, and further its association with emotion regulation across a longer time frame. This study therefore examines temperament as a predictor of emotion regulation trajectories in a community sample of Norwegian children assessed biennially from the age of 4 to 14 years (analytical sample: N = 805 (parents), N = 843 (teachers)). Temperament was assessed at age 4 (parent-report). Emotion regulation was assessed at age 6, 8, 10, 12 and 14, reported by parents and teachers, respectively. A Latent Class Growth Analysis identified three trajectories of parent-reported emotion regulation: a moderate-high emotion regulation class, a constantly high emotion regulation class, and a class with faster decreasing and lower levels of emotion regulation. Two different trajectories appeared in the teacher-reported results: a moderate-high emotion regulation class and a moderate-low emotion regulation class. The trajectories were relatively stable across time, although with moderate changes. Concerning temperament in the parent-reported results, effortful control and surgency were associated with a more adaptive emotion regulation, whereas negative affect was associated with a less adaptive emotion regulation. In the teacher-reported results, effortful control was related to a more adaptive emotion regulation, while there were no significant results for surgency and negative affect. The findings testify to the importance of temperament for children’s development of adaptive emotion regulation. Implications of the findings are discussed in relation to theoretical and empirical research.