"Det er jo et praktisk yrke!" Praksisveilederes erfaringer med vurdering i radiograffaglige praksisstudier

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn Bachelor i radiografi er et helsefaglig profesjonsstudium, der praksisstudier har en sentral rolle i utdanningsløpet. Praksisstudier har til hensikt å fremme profesjonsspesifikk kompetanse, og bidrar på denne måten til å styrke arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning. Radiografer har gjennom rollen som praksisveiledere, ansvar for oppfølging og vurdering av radiografstudenter i praksis. Dette innebærer kontinuerlig vurdering og gjennomføring av formelle vurderingssamtaler til midt- og sluttvurdering. Praksisveiledere har et særlig ansvar for å vurdere studentenes prestasjoner i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene, gitt i overordnede studieplaner. Tidligere forskning antyder at praksisveiledere kan oppleve veiledning- og vurderingsansvaret som krevende, blant annet på grunn av lite ressurser, krav om kompetanse og utfordringer knyttet til vurderingsansvaret som sådan. Få studier beskriver imidlertid vurdering i radiograffaglig praksis. Etter implementering av modellen for styrket veiledning i praksis (SVIP- modellen), gjennomfører praksisveiledere nå formelle vurderingssamtaler med studenten, uten utdanningens veileder til stede. På bakgrunn av dette er det grunn til å spørre hvordan radiografer i rollen som praksisveiledere, erfarer å vurdere radiografstudenter i praksis.

Hensikt Formålet med studien er å få økt kunnskap om hvordan praksisveiledere opplever sitt vurderingsansvar, overfor radiografstudenter i praksis.

Metode Studien har et kvalitativt design, med bruk av semi-strukturerte intervju av fem radiografer med erfaring som praksisveiledere for radiografstudenter i praksis. Det empiriske datamaterialet ble videre analysert gjennom systematisk tekstkondensering, som er en tematisk tverrgående analyse av kvalitative data.

Resultat Analysene av datamaterialet avdekket tre hovedtema. Det første hovedtemaet belyser praksisveilederes opplevelse av sosialt samspill, og studentens aktive deltagelse, som en forutsetning for å vokse inn i radiografrollen. Oppfølging, veiledning og vurdering av studenter i praksis, betegnes som overlappende ansvarsoppgaver. Det andre hovedtemaet antyder en disharmoni mellom utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og praksisfeltets forventninger, med hensyn til relevans og tydelighet. Læringsutbyttene oppleves likevel som nyttige for å definere hva studenten skal lære seg, og dokumentasjon av studentens oppnådde kompetanse. Studiens siste hovedtema belyser praksisveilederes ansvar for kontinuerlig vurdering, som legger til rette for studentens læringsprosess. Dette ansvaret kan medføre behov for kollegial støtte og rådføring. Dersom studenten står i fare for ikke- bestått praksis har praksisveiledere behov for tydelig støtte fra utdanningens veileder.

Konklusjon Kollegialt samarbeid mellom radiografene bør ivaretas, i møte med studenter i praksis. Samtidig har utdanningens veileder et ansvar for tilgjengelighet, oppfølging og støtte ved behov, spesielt i de tilfellene studenten står i fare for ikke- bestått praksis. Tett dialog og samarbeid mellom praksisfelt og utdanning, kan bidra til økt trygghet i rollen som praksisveileder, og kan samtidig bidra til praksisstudiers arbeidslivsrelevans. Læringsutbytter for praksis bør utarbeides i samråd med praksisfeltet, for å sikre relevans og kvalitet i praksisstudiene.

Abstract

Background Bachelor in radiography is a health profession education program in which the practical studies play a central role. The practical training aims to increase the students' professional competence and thus contributes to strengthening the relevance of working life within higher education. As practice mentors, radiographers are responsible for follow-up and assessments of radiographer students, which entails continuous evaluation, and formal assessment interviews for mid- and final assessments. Practice mentors hold a particular responsibility for assessing students' performance according to the learning outcome descriptions given in overall curricula of the educational program. Results from previous studies suggest that practice mentors experience supervision and assessment responsibilities as demanding, partly due to scarce resources, unclear qualification requirements, and challenges related to the assessment responsibility as such. However, few studies describe assessment in radiographer students’ practice. Since the introduction of a model for enhanced supervision in practice (the SVIP model) in radiographer practical studies, practice mentors today, make formal assessment interviews with their students, without the education program’s supervisors being present. On this background, it is timely to explore how practice- mentoring radiographers experience assessing radiography students during practice.

Aim and objective The objective of this study is to describe the views and experiences of radiography mentors, on the informal and formal assessment of radiography students in practical studies.

Method The study bases its empirical findings on the results from five semi- structured interviews, where the participants shared their viewpoints and reflections on mentoring and assessing radiography students in practical training. The empirical data material was further analyzed in a systematic thematic cross- case method, called Systematic Text Condensation.

Results The results suggest three main results. The first main result shows that mentors emphasize the importance of social interaction, and students’ participation and engagement in the radiographic community of practice. Furthermore, assessment and mentoring are strongly connected. The second main result suggests a disharmony between the education's learning outcome descriptions and the field of practice's expectations, regarding relevance and clarity. The learning outcomes are nevertheless perceived as useful for defining what the student is to learn. The study's last main theme emphasizes the mentors' responsibility due to continuous feedback and assessment, which facilitates the student's learning process. This responsibility entails the need for collegial support and advice. Support and consensus in the collegial community, contributes the feeling of competence. Mentors need support from the radiography teacher when they consider failing poorly performing students.

Conclusion Collegial support and collaboration among radiographers and mentors, need to be ensured when students attend their practical studies. The radiography teacher should offer follow-up and support when needed, especially when the student performance is considered poor. Dialogue and cooperation between clinical departments and the radiography educational program, can improve confidence for mentors and contribute to working life relevance of practical studies. Learning outcomes in practical studies should therefore include consultation with the radiography working field, to ensure relevance and quality in practical studies.