Etterlevelse av legemiddelbehandling, samt viktige årsaker til manglende etterlevelse hos ulike pasientgrupper, målt ved hjelp av et eget utarbeidet spørreskjema - En kvantitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Manglende etterlevelse er vist å være et stort problem både i Norge og på verdensbasis, særlig blant eldre og de med kroniske sykdommer. En rapport fra WHO viser at så mange som 30-50% ikke følger anbefalt legemiddelbehandling. Dårlig etterlevelse kan skyldes mange årsaker. WHO har delt opp ulike årsaker til dårlig etterlevelse av legemiddelbehandling inn i fem kategorier, og ifølge dem avgjøres etterlevelse av samspillet mellom de fem hovedkategoriene. Dårlig etterlevelse kan være et problem for en pasient, og ikke minst for samfunnet. Følgene kan være alt fra ubetydelig til fatale. Man kan vurdere lav etterlevelse, og iverksette tiltak for å forbedre den gjennom ulike måter. En måte å vurdere etterlevelsen på er via et selvrapportert etterlevelsesspørreskjema.

Hensikt: Målet med denne studien var å designe et eget generelt selvrapportert etterlevelsesspørreskjema. Skjemaet skulle blant annet basere seg på WHOs fem dimensjoner med ulike årsaker. Deretter skulle dette brukes til å måle etterlevelsen, samt kvantifisere viktige årsaker til eventuell manglende etterlevelse hos pasienter med hjerte- og karsykdommer, og på tvers av andre pasientgrupper. Man skulle også se om det var forskjell i etterlevelse blant ulike pasientgrupper.

Metode: En kvantitativ forskningsmetode ble brukt. Et anonymt digitalt spørreskjema i Nettskjema ble benyttet til å samle inn data med. Målpopulasjonen var alle typer voksne pasienter, 18 år eller eldre, som hadde brukt et eller flere legemidler, forskrevet på resept og/eller etter anbefaling fra lege, i løpet av de siste 12 månedene. Distribusjon av spørreskjemaet ble gjort på sosiale medier, først og fremst på Facebook. Respondenter ble rekruttert fra ulike Facebook-grupper over en periode på tre måneder.

Resultat: Totalt ble 954 respondenter rekruttert, hvorav 28 ikke var i målgruppen. Majoriteten av de som deltok var kvinner 842 (88,5% mot 10,8%). Flertallet av respondentene brukte legemidler for hjerte- og karsykdommer (29,16%), smerter (41,79%) og allergi (33,37%). De som hadde tatt høyere utdanning på universitet og/eller høgskole i 5 år eller høyere (12,3%) rapporterte en bedre etterlevelsen i forhold til de som hadde lavere utdanning. De med ingen utdanning hadde dårligst etterlevelse. De som brukte kun ett legemiddel rapporterte en lavere etterlevelse i forhold til de som brukte ti eller flere legemidler (p-verdi = 0,02). De med hjerte- og karsykdommer hadde en bedre etterlevelse enn de i smertegruppen (p-verdi = 3,27x10-9) og alle andre pasienter samlet (p-verdi = 2,01x10-7). At man glemte å ta legemidlene var den viktigste årsaken til manglende etterlevelse hos de med hjerte- og karsykdommer, og hos alle respondenter samlet. At man følte seg bedre fra smertene var den viktigste årsaken til at de i smertegruppen hadde manglende etterlevelse.

Konklusjon: Studien viste at etterlevelse av legemiddelbehandling hos pasienter har et potensiale til å bli enda bedre enn det den er i dag, ved å se på hvilke viktige årsaker som ligger til grunne for den eventuelle manglende etterlevelsen. Resultatene tydet på at etterlevelsen av legemiddelbehandling ifølge selvrapportering hos ulike pasientgrupper var mer eller mindre forskjellig. Både utdanningsnivå, polyfarmasi og ulike sykdomsdiagnoser kan påvirke etterlevelsen til pasienter i ulik grad. De med hjerte- og karsykdommer hadde en bedre etterlevelse enn alle andre pasienter samlet og de med diagnosen smerter. Pasienter med forskjellige typer sykdomsdiagnoser rapporterte ulike viktige årsaker til manglende etterlevelse. Noen av de viktige årsakene var at de hadde glemt å ta legemidlene og de følte seg friskere. Det utviklede selvrapporterte etterlevelsesspørreskjemaet målte det man ønsket å måle og var egnet til sitt formål i tilstrekkelig stor grad, men skjemaet kan gjøres bedre gjennom for eksempel å validere det.

Nøkkelord: etterlevelse, selvrapportering, spørreskjema, årsaker til manglende etterlevelse, kvantitativ forskning

Background: Lack of compliance has been shown to be a major problem both in Norway and worldwide, especially among the elderly and those with chronic diseases. A report from the WHO shows that as many as 30-50% do not follow the recommended drug treatment. Poor adherence can be due to many reasons. The WHO has divided various causes of poor adherence to drug treatment into five categories, and according to them, adherence with the interaction between factors the five main categories is decided. Poor adherence can be a problem for a patient, and not least for society. The consequences can range from insignificant to fatal. One can consider low adherence and implement measures to improve it through various ways. One way to assess adherence is via a self-reported questionnaire for adherence measurement.

Purpose: The aim of this study was to design a separate generally self-reported adherence questionnaire. The form was to be based, among other things, on the WHO's five dimensions for various reasons. Then this should be used to measure adherence, as well as quantify important causes of possible poop adherence in patients with cardiovascular disease, and across other patient groups. One should also see if there was a difference in compliance among different patient groups.

Method: A quantitative research method was used. An anonymous digital questionnaire in Nettskjema was used to collect data. The target population was all types of adult patients, 18 years or older, who had used one or more drugs, prescribed and / or on the recommendation of a doctor, during the last 12 months. Distribution of the questionnaire was done on social media, primarily on Facebook. Respondents were recruited from various Facebook groups over a period of three months.

Result: A total of 954 respondents were recruited, of which 28 were not in the target group. The majority of those who participated were women 842 (88.5% against 10.8%). Most respondents used drugs for cardiovascular disease (29.16%), pain (41.79%) and allergies (33.37%). Those who had taken higher education at university and / or college for 5 years or higher (12.3%) reported a better adherence compared to those who had lower education. Those with no education had the worst adherence. Those who used only one drug reported a lower adherence compared to those who used ten or more drugs (p-value = 0.02). Those with cardiovascular disease had a better adherence than those in the pain group (p-value = 3.27x10-9) and all other patients combined (p-value = 2.01x10-7). The fact that one forgot to take the medication was the most important reason for poor adherence in those with cardiovascular disease, and in all respondents combined. That one felt better from the pain was the main reason why those in the pain group had a lack of compliance.

Conclusion: The study showed that adherence to drug treatment in patients has the potential to be even better than it is today, by looking at the important reasons behind the possible poor adherence. The results indicated that adherence to drug treatment according to self-reporting in different patient groups was more or less different. Both educational level, polypharmacy and various disease diagnoses can affect the adherence of patients to varying degrees. Those with cardiovascular disease had a better compliance than all other patients combined and those with a diagnosis of pain. Patients with different types of disease diagnoses reported various important causes of poor adherence. Some of the important reasons were that they had forgotten to take the medication and that they felt healthier and better. The developed self-reported adherence questionnaire measured what one wanted to measure and was suitable for its purpose to a sufficient degree, but the form can be made better by, for example, validating it.

Keywords: compliance, adherence, self-reporting, questionnaire, reasons for poor or non-adherence, quantitative research