Profesjonsutvikling for inkludering: en studie av læreres samtaler i Lesson Study-arbeid

Abstract

Sammendrag

Ideen om en felles offentlig skole har lange tradisjoner i Norge, og inkludering har en tydelig posisjon i norsk utdanningspolitikk. Samtidig pekes det på en rekke utfordringer for å få til en inkluderende skole i praksis. Utfordringene handler dels om økonomi, kompetanse og andre rammefaktorer, men også om tradisjoner og tankesett som kan være til hinder for at alle elever skal få et inkluderende skoletilbud.

Det har etter årtusenskiftet vært en omfattende politisk satsning på profesjonsutvikling i skolen. Med innføringen av nytt læreplanverk fra august 2020 ble forventningen om at lærerprofesjonen selv skal bidra til kvalitetsutvikling ytterligere styrket. Det er dermed slik at alle som arbeider i skolen har kollektiv profesjonsutvikling som en av sine arbeidsoppgaver.

Med dette som utgangspunkt undersøker avhandlingen profesjonsutvikling for inkludering i en barneskole som har jobbet systematisk med metoden Lesson Study over en fireårsperiode. Det overordnede forskningsspørsmålet er Hvordan kan læreres samtaler i profesjonsutvikling med Lesson Study bidra til å utvikle inkluderende praksis? Forskningsinteressen er særlig rettet mot samtaler i lærerteam, og datamaterialet i studien er lydopptak av lærerteams samtaler når de planlegger undervisning. Gjennom innholdsanalyser av samtalene gir avhandlingen innsikt i lærernes tankesett: Hvordan oppfattet lærerne elevene og deres utfordringer, sin egen rolle og forpliktelser overfor elevene, og hvordan endrer samtaler om disse temaene seg i løpet av de fire årene prosjektet varte.

Funnene viser endring som kan bidra til inkludering: Fra å forstå vansker som egenskaper hos elevene, ble vansker i større grad forstått som avhengige av omstendighetene i klasserommet. Dette gav lærerne en økt opplevelse av muligheter til å påvirke elevenes læring og utvikling. Lærerne justerte i større grad den vanlige undervisningen slik at alle elever kunne delta i felles aktiviteter heller enn å gi enkeltelever individuell tilpasning. Trekk ved samtalene som bidro til endring var at lærerne prøvde å sette seg inn i elevenes situasjon, diskuterte egne muligheter til å påvirke og ble oppmerksomme på uheldige sider ved sin egen praksis. Elementer i Lesson Study som antas at bidro til endring var det at lærerne skulle prøve å forutse elevenes respons på undervisningen, at de observerte elevene i undervisning og den tryggheten som lå i det at lærerne hadde et felles ansvar for undervisningen.

Summary

The idea of a public school for all students has long been a tradition in Norway and inclusion is an important part of Norwegian educational policy. At the same time, there are several challenges to the realisation of an inclusive school, some of which are part of the framework, such as finances and competence, but there are also traditions and mindsets that can stand in the way of all students experiencing an inclusive school environment.

After the turn of the millennium, there has been a comprehensive political investment in the area of professional development within schools. The introduction of a new curriculum in august 2020 further strengthened the expectation that the teaching profession itself would contribute to an increase in quality within education. As a result, everyone who works in schools can now count participation in collective professional development among their work tasks.

With this as a starting point, this dissertation examines professional development focused on inclusion in a primary school which has worked systematically with Lesson Study (a method for professional development) over a four-year period. The overall research question is, How can teachers’ conversations in professional development with Lesson Study contribute to inclusive practice? The research is particularly interested in conversations taking place within teaching teams. For this reason, the study’s data consists of audio recordings of the conversations teaching teams had while planning their teaching. Through content analysis of the conversations, the dissertation provides insight into the teachers’ mindsets: How the teachers perceived the students and their challenges, how they understood their own role and obligations to the students, and how conversations about these topics changed during the four years of the project.

The findings show developmental changes that can contribute to inclusion. In the beginning, difficulties were presumed to be simply characteristics of students, but were eventually understood as being dependent on the circumstances in the classroom to a much greater extent. This shift increased teachers’ awareness of and experience in positively influencing student learning and development. The teachers also greatly adapted their regular teaching in ways that made it possible for all students to participate in joint activities instead of providing specific students with individual adaptations, as had been done previously. Features of the conversations that contributed to the change were that the teachers tried to understand the students’ situations, they discussed their own opportunities to exert influence within the classroom, and became aware of some of the unfortunate aspects of their own practice. This dissertation contends that Lesson Study contributed to these positive developments by not only encouraging teachers to anticipate student responses and closely observe students during teaching, but also through the perceived social and professional safety of teachers sharing joint responsibility for lessons.