| dc.description.abstract | Sammendrag
Verket Vielleicht Esther er debutverket til den den russisk/ukrainske forfatteren Katja Petrowskaja født i Kiew 1970. Verket kom ut på tysk i 2014 og resulterte i at forfatteren ble tildelt den tyske prestisjefylte litteraturprisen Ingeborg- Bachmann-Preis samme år. I juryens innstilling ble det østlige preget som romanen framviser vektlagt. Ikke bare er åstedene som opptrer i romanen av ukjent karakter, men også tilnærmingen til 2. verdenskrig. Verket kan kategoriseres innenfor sjangeren autobiografisk virkelighetslitteratur, der forfatteren og protagonisten har klare fellestrekk. Verket tematiserer følgene av de nasjonalsosialistiske masseutrydninger, med vekt på 3. generasjon problematiske forankring i familiehistorien, men også i en større nasjonal og global sammenheng. Sentralt står følelsen av tap, ikke bare over drepte familiemedlemmer, men også over tap av kulturelle tradisjoner. Årsakene til en usikker forankring legges i de mangelfull overlevering av historier, og minnets utvannede sannhetsgehalt.
I min analyse fokuserer jeg på hvordan protagonisten opplever møtene med de ulike åstedene for de nasjonalsosialistiske krigsforbrytelsene. Det er erindringskulturen som står i fokus for mitt arbeid og hvordan denne fremstilles ulikt i de nasjonene som protagonisten oppsøker på sin reise gjennom Europa for å samle kilder om sine drepte forfedre. For å kunne behandle verket med fokus på hvordan minnet er en del av individet, men samtidig også en del av et kollektiv, har jeg benyttet meg av Erindringsteoriene til Aleida Assmann. I min metodologiske analyse har jeg benyttet den hermeneutiske metoden close-reading.
I verket blir protagonisten konfrontert med ulike nasjonalt pregede erindringskulturer. Mine undersøkelser vil vise hvordan litteraturen gjennom protagonistens møter med tysk, østerriksk og russisk minnekultur, kan vise ulike utrykk for hvordan man holder i hevd minnet om Holocaust, med bakgrunn i nasjonenes opparbeiding av egen krigsfortid.
Sentrale motiv i verket er viktigheten av å hold minnet i hevd, og nødvendigheten av å formidle kunnskap om fortida og gjøre den tilgjengelige i samtida.
Verket gir et utvidet perspektiv på historien fra 2. verdenskrig, pga. fokuset på følgene av krigen for 3. generasjon og presentasjon av nye åsteder fra det østlige Europa.
Et verk som gir innsikt og innbyr til refleksjon på flere plan. | |