(Ne) pas. Une étude qualitative de l’enseignement de la négation française en Norvège

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som tar for seg hvordan fransk negasjon blir undervist i Norge. Jeg undersøker hvordan lærebøker presenterer negasjon, hvordan lærere underviser variasjonen mellom skriftlig og muntlig negasjon og hvordan de reflekterer rundt undervisningen av negasjon. For å studere dette har jeg intervjuet tre ungdomsskolelærere og to lærere på videregående skole, i tillegg til at jeg har studert hvordan negasjonen er presentert i lærebøkene. Resultatene blir diskutert i lys av et utvalg studier som tar for seg statusen til partikkelen ne i muntlig fransk hos morsmålsbrukere og andrespråkbrukere i fransk.

Resultatene viser at negasjon er undervist med en skriftlig tilnærming i norske skoler, både gjennom lærebøkene og av lærerne. Det er opp til lærerne å informere elevene om den muntlige variasjonen, da lærebøkene hovedsakelig fokuserer på den skriftlige variasjonen. Informantene gir uttrykk for at det er sikrere å undervise hele negasjonen, da de opplever bruken av begge elementene ne og pas som ”mest korrekt” i tillegg til at de tror elevene vil få mest bruk for hele negasjonen i framtiden. Dette synet er imidlertid ikke i tråd med forskningen rundt fenomenet. Forskning viser at for morsmålsbrukere framstår overforbruk av partikkelen ne som en markør på en ikke-morsmålsbruker.

Oppsummert viser denne masteroppgaven at undervisningen av negasjon i Norge ikke følger utviklingen til det franske talespråket, der ne er utelatt i de aller fleste tilfeller, også i formelle språkregister. Norske lærere trenger læringsmateriell som er oppdatert om denne utviklingen på fransk og som hjelper dem å undervise variasjonen i negasjon.

This master’s thesis is a qualitative study that examines how French negation is taught in Norway. I examine how textbooks present negation, how teachers teach the variation between written and oral negation and how they reflect on their teaching of negation. To study this, I have interviewed three secondary school teachers and two high school teachers, as well as studying how the negation is presented in textbooks. The results are discussed in light of a selection of studies that look at the use of the grammatical particle ne in the oral language of both native French speakers and those learning French as their second language.

The results show that negation is taught with a written approach in Norwegian schools, both through textbooks and by teachers. It is up to the teachers to inform the students about the oral variation, since the textbooks mainly focus on the written variation. The informants state that it is safer to teach the whole negation to the students, as they experience the use of both elements ne and pas as most correctly and they think the students will have the most use for the whole negation in the future. However, when you look to the literature, this view point does not seem supported by research concerning this phenomenon. Research shows that overconsumption of the particle ne appears as a foreign marker for native speakers.

To conclude, this master’s thesis shows that the teaching of negation in Norway does not follow the development of the French oral language, where ne is omitted in most cases, even in formal language registers. In my opinion, Norwegian teachers need updated learning material concerning this development in French that allows them to teach this variation in negation.