Anestesisykepleiers erfaringer med å forebygge bensement implantasjonssyndrom

Abstract

Introduksjon: Bensement implantasjonssyndrom karakteriseres av hypoksi og hypotensjon, og er en potensielt dødelig komplikasjon etter ortopediske operasjoner hvor sement blir satt inn med trykk. Opptil 28 % får en reaksjon av sement. Dette krever ekstra nøye overvåkning og behandling fra anestesisykepleier. En anestesisykepleier skal overvåke, ha kunnskap om, å gjenkjenne komplikasjoner og handle når disse oppstår. Erfaringer viser at anestesisykepleiere sitter på verdifulle praksiserfaringer som ikke har blitt belyst.

Hensikt: Studiens hensikt er å belyse anestesisykepleiers erfaringer med tiltak som kan forebygge bensement implantasjonssyndrom hos operasjonspasienten.

Metode: Dette er en kvalitativ studie med beskrivende design hvor 10 anestesisykepleiere fra et sykehus ble inkludert. Studien inkluderte både nyutdannet og erfarne anestesisykepleiere som jobbet regelmessig med ortopedisk kirurgi. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk individuelle semistrukturerte forskningsintervju. En Intervjuguide ble utarbeidet ut fra tidligere forskning og hensikten med studien. Dataene ble analysert med induktiv innholdsanalyse.

Resultat: Anestesisykepleiere erfarte at å innhente kunnskap, kontinuerlig overvåkning av pasienten, fokus på teamarbeid og behandling ved behov var med på å forebygge sementreaksjoner. Dette reflekterer anestesisykepleiers kontinuerlig problemløsende prosess i å forebygge.

Konklusjon: Til tross for at resultatet presenterer erfaringer ved å forebygge sementreaksjoner, er studien en liten kvalitativ studie foretatt på et sykehus som indikerer behov for ytterligere forskning. Det kunne vært interessant å foreta en kvantitativ eksperimentell studie med intervensjon av forebyggingsverktøy sett opp imot en kontrollgruppe.

Nøkkelord: Bensement implantasjonssyndrom, forebygging, anestesisykepleier, pasientsikkerhet.

Introduction: Bone cement implantation syndrome (BCIS) is characterized by hypoxia and hypotension and is a potentially deadly complication after orthopedic surgeries involving pressurized bone cement. The incidence is 28 %. This requires extra close monitoring and treatment by the anesthesia nurse. An anesthesia nurse should monitor, have knowledge of, recognize complication and act when these occur. Experience shows that anesthesia nurses have valuable practice experience that have not been illuminated.

Aim: The purpose of this study is to show anesthesia nurse`s experience with measures that can prevent bone cement implantation syndrome recognized in orthopedic surgery.

Methods: This is a qualitative study with descriptive design where 10 anesthesia nurses from one hospital were included. The study included both recent graduate and experienced anesthesia nurses who worked regular with orthopedic surgery. Data collection was conducted using individual semi structured research interviews. An interview guide was prepared based on previous research and the purpose of the study. The data were analyzed with inductive content analysis.

Results: Anesthesia nurses experienced that gaining knowledge, continuous monitoring of the patient, focus on teamwork and treatment when needed helped to prevent bone cement implantation syndrome. This reflects the anesthesia nurse`s continuous problem-solving process in prevention.

Conclusion: Despite the fact that the results present experiences in preventing bone cement implantation syndrome, is the study a small qualitative study only including one hospital that indicates need for further research. It could be interesting to conduct a quantitative experimental study with intervention of prevention tolls set up against a control group.

Key words: Bone cement implantation syndrome, prevention, anesthesia nurse, patient safety.