Arbeiderbladet og NATO, en gjennomgang av norsk utenrikspolitikk fra 1945 til 1949 sett gjennom Arbeiderbladet

Abstract

Oppgaven tar for seg Arbeiderbladet samt ulike hendelser som var med på å bringe Norge inn i NATO fra krigens slutt til grunnleggingen av alliansen i 1949. Den vil fokusere på hvordan Arbeiderbladet ordla seg i artiklene sine, samt hvilke saker de valgte å fokusere på og hvordan de ble presentert. Som et av de viktigste kommunikasjonsmidlene for Arbeiderpartiet kan vi gjennom dette se både hvordan partiet ønsket å fremstå for den sivile befolkningen og hvordan avisen og andre interesseorganisasjoner fremmet deres synspunkter i perioden. Gjennom utviklingen i det internasjonale samfunn etter den andre verdenskrig, kan vi se en gradvis endring i tankegangen hos norske politikere om å bli med i en vestligrettet allianse. Arbeiderbladet kom etter hvert på siden av hvorvidt det var riktigere for Norge å bli med i NATO enn å bli med i en skandinavisk forsvarsallianse.

The paper focuses on Arbeiderbladet and different events which were responsible inn bringing Norway to joining NATO from the end of the war till the founding of the alliance in 1949. It will focus on how Arbeiderbladet worded itself, what cases it focused on and how they were presented. As one of Arbeiderpartiets most important communication methods, we can see how both the party wanted to appear to the common people and how the newspaper and other interest groups promoted their point of view during the period. Through the development in the international community after the second world war, we can se how a gradual change in the mindset of norwegian politicans towards joining a western alliance. Arbeiderbladet eventually joined the side of it being more important to join NATO than joining a scandinavian defence treaty.