| dc.description.abstract | I skolen har det vært lang tradisjon for å avholde både formelle- og uformelle møter. I mars 2020 ble skoler over hele landet stengt helt ned grunnet Koronapandemien. Fra en dag til en annen ble lærere, ledere og skoleeiere nødt til å løse «oppdraget» ved å ta i bruk teknologien til hjelp. All undervisning og møtevirksomhet ble i en lang periode gjennomført digitalt.
Basert på denne erfaringen ønsker vi å utvikle ny kunnskap og motivasjon knyttet til møter som en del av skoleledelse. Dette har vi gjort igjennom følgende problemstilling:
Hvordan oppleves forskjellen mellom et digitalt og et fysisk møte med fokus på struktur, dialog og læring?
Den teoretiske forankringen vi har benyttet har vi i hovedsak funnet hos Mikhail Bakhtin, Eirik Irgens, Knut Roald og Jan Kristian Karlsen. Denne teoretiske forankringen vil i lys av vår empiri, kunne gi oss ny kunnskap om hva som skiller et digitalt- og fysisk møte med tanke på struktur, dialog og læring. Denne kunnskapen vil være nyttig innenfor skoleledelse, da møter er en viktig del av en skoleleders lederskap. Dette gjelder møter i form av menneskemøtene som skjer «der og da», men også formelle møter på ulike nivå.
Igjennom en kvalitativ studie har vi intervjuet seks rektorer i forhold til hvordan de opplever forskjellen mellom et digitalt- og fysisk møte. Igjennom transkribering, koding og kategorisering kom vi fram til fem hovedområder for videre drøfting: Agenda, Struktur, Dialogen, Kroppsspråk og Læring.
Hovedfunnene viser at agendaen ser ut til å ha betydning med tanke på forskjellen på disse to møteformene. Vår forståelse av dette er at forvaltnings- og orienteringssaker egner seg i større grad i et digitalt møte enn prosessorienterte- og utviklingssaker. Ny kunnskap i form av meningsdannelse ser ut til å kreve en dialog som lettere lar seg gjennomføre i et fysisk møte. I et digitalt møte mister man i større grad dette perspektivet, i tillegg til at det ser ut til at deltakerne i større grad beveger seg fritt imellom rommene i Irgens utviklingshjul. Dette forstås også i et strukturperspektiv, da det ser ut til at de digitale møtene krever mer struktur i forhold til «kjøreregler» som muting av mikrofon og bruk av kamera. Samtidig ser vi også at de digitale møtene muliggjør en tidsbesparelse i forhold til reisevei og en unødvendig belastning på miljøet. | |
