Brann i høye trehus: en sammenlikning av de to metodene for branndimensjonering beskrevet i Eurokode 5 del 2 ved bruk av limtre i høye trehus
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/295477Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
NORSK: Denne oppgaven er en sammenligning av to godkjente metoder for branndimensjonering av
trekonstruksjoner beskrevet i NS-EN 1995-1-2 (4), metoden med redusert tverrsnitt (MRT) og
metoden med reduserte egenskaper (MRE). Forfatterne har sett på hovedbæresystem av limtre i
høye trehus.
I Norge har vi lange tradisjoner med bruk av tre som konstruksjonsmateriale. Tre som
byggemateriale gir gode assosiasjoner for mange, og trebygninger har lang levetid forutsatt riktig
konstruksjon, bruk og behandling. Moderne lim- og lamineringsteknikker har gjort det mulig å
levere dimensjoner og utforminger i tre som tidligere var utenkelige (5).
I Stortingsmelding 21 av 2011 – 2012 Norsk klimapolitikk (6) melder Stortinget at Norge skal være
karbonnøytrale innen 2050. For byggsektoren innebærer dette blant annet fokus på valg av
miljøvennlige konstruksjonsmaterialer. Bruk av tre i konstruksjoner kan gi mindre
klimagassutslipp i byggets livsløp enn bruk av stål og betong.
En av utfordringene ved bruk av tre er brannfaren det utgjør. Tre er et lett antennelig materiale
som ved riktige forhold brenner godt. På grunn av brannkravene høye hus omfattes av, er tre et
materiale som ofte blir valgt bort.
Forfatterne har gjennomført en empirisk studie for å finne kapasitetsforskjellene til en rekke
ulike tverrsnitt av bjelker, søyler og stag ved bruk av MRT og MRE. Kapasitetsforskjellene ble
brukt for å finne ut om en av metodene kunne gi en materialbesparelse.
Det ble også gjennomført en casestudie av verdens høyeste trehus, Treet i Bergen.
Beregningsresultatene fra dette studiet ble sammenliknet med resultatene fra den empiriske
studien.
Ut fra de sammenlikningene som ble utført er det konkludert med at de to metodene for
branndimensjonering gir forskjellige kapasiteter. Ved å dimensjonere etter begge metodene, er
det mulig å optimalisere bærekonstruksjonen med hensyn til lavest mulig materialforbruk. ENGLISH:
This bachelor thesis is a comparison of the two approved methods for fire design in timber
structures described in Eurocode 5 part 2 (4), the method of reduced cross-sections and the
method of reduced properties. The authors have revised the main support system in high-rise
wooden buildings.
The use of timber in structures has deep roots in the Norwegian building tradition. Timber gives
good associations to the user, and given that wooden buildings receive proper maintenance,
well-made structures and used according to their purpose, they will be long-lived. Modern glueand
laminations techniques have made it possible to deliver dimensions and lay-outs in timber
that were not possible earlier (5).
White Paper 21 (6) states that Norway shall be carbon neutral by 2050. This means a renewed
focus on use of environmental friendly building materials in the Norwegian building industry. Use
of timber in different structures may provide less greenhouse gas emissions during the structures
lifetime, than use of steel and concrete. Due to the fire hazards use of timber provides, and the
strict claims for fire design in wooden structures, timber is often disregarded.
The authors have completed an empirical study in order to find the difference in capacity for a
wide range of cross-sections of beams, columns and diagonal struts using the two methods for
fire design. To find if one of the methods could provide a material saving, this study was
completed. A case-study of Treet in Bergen was completed as well. The results from these
calculations were compared to the results from the empirical study.
Our conclusion, based on these two studies, is that the two different methods for fire design
provides different capacities. By using both methods, an optimization of the main support system
in possible to provide the largest material savings.