dc.description.abstract | I Juni 2013 nedsatte Regjeringen ved Kongelig resolusjon et utvalg, det såkalte Ludvigsen utvalget, for å vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget kom høsten 2014 med en delutredning; NOU 2014:7 -Elevenes læring i fremtidens skole-Et kunnskapsgrunnlag.
Denne oppgaven er en kritisk dialog mellom NOU: 2014:7 og Hans Georg Gadamers filosofiske hermeneutikk. Det er en dialog mellom to ulike vitenskapsteoretiske nivåer. NOU: 2014:7 kan sies å være epistemologisk forankret, mens Hans Georg Gadamers hermeneutikk er ontologisk. Oppgaven er slik et forsøk på å belyse Gadamers filosofi som et alternativt kunnskapsgrunnlag til utvalgets fremstilling av et bredt kompetansebegrep. Problemstilling lyder derfor som følger: Hvordan definerer Ludvigsen-utvalget et bredt kompetansebegrep og hvordan kan dette problematiseres i henhold til Hans Georg Gadamers filosofi?
Ludvigsen-utvalget sier de legger et bredt kompetansebegrep til grunn og inkluderer dybdelæring, sosial og emosjonell kompetanse, selvregulert læring og fagovergripende kompetanser. Kompetansene sies å omhandle verdier, holdninger og det å gjøre etiske vurderinger, men knyttes overordnet til elevens måloppnåelse og læringsstrategier. Kontroll, omstillingsevne, effektivitet og selvregulering er begreper som stadig flettes inn i det brede kompetansebegrepet.
Hans Georg Gadamers hermeneutikk er et gjensvar til denne mål-middel rasjonaliteten. Gjennom hans filosofi eksemplifiseres her en ny type pedagogisk tenkning ved å bevisstgjøre forutsetningene for elevens læring. Gadamer spør seg enkelt hvordan forståelse i det hele tatt er mulig og hva det er som skjer med oss når vi forstår noe? I all hovedsak retter Gadamer en kritikk mot den pågående tekno-vitenskapeliggjøringen av vår sosiale praksis og viser til selve grunnbetingelsene for vår menneskelige eksistens. Det handler om hva det vil si å være menneske og hva som ligger i å lære og utvikles som værende. | nb_NO |