Prins(ess)en på erten, nedarvet eller adaptert? En studie på Sensorisk prosesseringssensitivitet og qEEG ERP biomarkør

Abstract

Denne oppgaven presenterer en studie hvor målet var å undersøke om sensorisk prosesseringssensitivitet (SPS) kan korreleres med biologiske markører for underliggende falsetter ved trekket ved å benytte qEEG og ERP-markører tilknyttet tilsvarende nevrale prosesser. SPS ble skåret ved å benytte spørreskjemaet, Highly Sensitive Person Scale (HSPS), hvor skjemaskårene ble analysert i henhold til to modeller for sensitivitetsgrad, henholdsvis Generell faktor (HSPS) og Trefaktormodell med underfaktorene Aestetic Sensitivity (AES), Ease Of Exitation (EOE), og Low Sensory Threshold (LST). qEEG- måling av deltagerne ble utført med programmet WINEEG. ERP-komponenter knyttet til kognitive prosesser som sensorisk informasjonsprosessering, ble skåret og brukt som tentativt biologisk mål for SPS. Deltagerne ble rekruttert via sosiale medier og gruppene ble inndelt i henholdsvis norm og høysensitivgruppe basert på skårer på HSPS med ≥ 70% som terskelverdi for tentativt høysensitiv (HSPS = ≥117). MANOVA ble brukt for å sammenligne gruppene på de ulike variablene som basert på teori, ble valgt benyttet i oppgaven. Resultatene avdekket forskjell mellom kvinner og menn på gjennomsnittskåre på HSPS hvor kvinner skåret signifikant høyere enn menn. Det var også forskjell mellom gruppene innad i underfaktoren LST på auditiv P3A latenstid hvor høy sensitivitetsskåre var signifikant korrelert med seinere nevral respons. Det var antydning til forskjeller på den visuelle N1- komponentens amplitude hvor høye sensitivitetsskårer korrelerte med kraftigere nevral respons på visuelle stimuli. Resultatene fra denne studien antyder dermed at høye skårer på LST kan knyttes til forsterket nevral respons på visuelle og auditive stimuli, og mulig reflekterer SPS i større grad enn andre tilgjengelige mål gjør. Det ble ikke funnet sammenhenger mellom den generelle faktoren eller de andre underfaktorene (EOE, AES), i forhold til de biologiske målene. Det gir begrenset grunnlag for å konkludere på bruk qEEG som metode og ERP-komponenter som biologisk mål på SPS. Begrensninger ved oppgaven er i størst grad relatert til målemetode, utvalgsstørrelse, kvaliteter ved HSPS, og individers evne for selvrapport. Studien anses dessuten som et pilotprosjekt og det teoretiske grunnlaget for hypoteser og utvelgelse av variabler var begrenset. Videre forskning som både replikerer denne studien, samt studier som undersøker andre mulige ERP biomarkører for SPS, anses derfor som hensiktsmessig.

This thesis presents a study where the goal was to investigate whether sensory processing sensitivity (SPS) can be correlated with biological markers for underlying falsets of the trait by using qEEG and ERP markers associated with similar neural processes. SPS was scored using the questionnaire, Highly Sensitive Person Scale (HSPS), where the form scores were analyzed according to two models for sensitivity level, General factor (HSPS) and Three-factor model with the sub-factors Aesthetic Sensitivity (AES), Ease Of Exitation (EOE) , and Low Sensory Threshold (LST). qEEG measurement of the participants was performed with the program WINEEG. ERP components related to cognitive processes such as sensory information processing, were scored and used as a tentative biological measure for SPS. The participants were recruited via social media and the groups were divided into norm and high sensitivity group based on scores on HSPS with ≥ 70% as the threshold value for tentative high sensitivity (HSPS = ≥117). MANOVA was used to compare the groups of the different variables that, based on theory, were chosen to be used in the thesis. The results revealed a difference between women and men on average scores on HSPS where women scored significantly higher than men. There was also a difference between the groups within the sub-factor LST on auditory P3A latency time where high sensitivity score was significantly correlated with later neural response. There were indications of differences in the amplitude of the visual N1 component where high sensitivity scores correlated with stronger neural response to visual stimuli. The results from this study thus suggest that high scores on LST may be linked to enhanced neural response to visual and auditory stimuli, and possibly reflect SPS to a greater extent than other available targets do. No correlations were found between the General factor or the other sub-factors (EOE, AES), in relation to the biological targets. It provides a limited basis for concluding on the use of qEEG as a method and ERP components as a biological marker for SPS. Limitations of the thesis are to the greatest extent related to the measurement method, sample size, qualities of HSPS, and individuals' ability for self-report. The study is also considered a pilot project and the theoretical basis for hypotheses and selection of variables was limited. Further research that both replicates this study, as well as studies examining other possible ERP biomarkers for SPS, is therefore considered appropriate.