"Særreaksjon light" Behandling av psykisk syke med repetitiv kriminell adferd

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven er utvidelsen av virkeområdet for særreaksjoner som medførte at det fra 2016 har vært hjemmel i straffeloven for å idømme personer uten skyldevne, som begår gjentakende kriminell aktivitet av mindre alvorlig art, særreaksjonene tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Oppgaven avgrenses til å omhandle personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Det blir fra et psykologisk ståsted drøftet hvilke utfordringer som preger behandlingen av disse, og hva deres tilstedeværelse i psykiatrien har å si for så vel helsepersonell som «vanlige» psykiatripasienter. Når det gjelder behandlingen i seg selv, legges det i oppgaven særlig vekt på hvordan det å bli dømt etter straffeloven påvirker den terapeutiske alliansen, og noen konsekvenser som følger av det. Dette blir diskutert lys av hvilke diagnoser som dominerer den aktuelle gruppen pasienter. Avslutningsvis følger en generell og tverrfaglig diskusjon rundt endringen av lovverket og anvendelsen av dette, samt hvordan det påvirker pasientene selv og deres status i behandlingsapparatet såvel som i samfunnet for øvrig.

This master’s thesis aims to examine certain aspects and the ramifications of a change in the Norwegian Penal Code regarding persons who were previously exempt from judicial sanctions due to severe mental illness. Since 2016, the Norwegian Penal Code has allowed courts to impose legal sanctions against these individuals in cases where they have repeatedly committed less severe criminal acts. In such cases, courts can now sentence individuals to undergo obligatory psychiatric treatment. Norwegian Penal Code previously allowed for court-ordered psychiatric treatment and confinement where more severe crimes, (such as murder, rape and arson), but this thesis will focus on the former group of patients. From a psychologist’s point of view, I will reflect on some of the challenges of treating these patients within the confines of an institution. I am especially interested in how the therapeutic alliance is affected by the fact these patients are sentenced by a court to undergo mandatory treatment, for a time stripping them of their freedom. I will mainly focus on the psychiatric diagnosis group which appears most frequently in these cases since the law changed: paranoid schizophrenia. Lastly, the following thesis will delve into a more broad, interdisciplinary discussion of this change in the Norwegian Penal Code and its consequences for the treatment of these patients both within the mental health care system and in society on the whole.